Da jeg var liten fortalte vår mor ofte en fortelling om da hun selv var barn og var ute og gikk i mørket. I sin redsel for å gå hjemover alene i mørket, er hun sikker på at hun brått så en engel framfor seg som ledet henne hjem. Nå som jeg var voksen og referer til den fortellingen sier hun at det nok var ren innbilning, og det kan godt være. Poenget er at hun i sitt morsinstinkt fikk behov for å gi oss en fortelling som skulle hjelpe oss i det vi selv gikk hjemover i mørket på Hvaler. Hun som en beskytter for vår barndom ga oss en følelse av å ha en beskytter.
Dette er det neste JC skriver om i ”Hero with 1000 faces”. I det helten skal bevege seg ut i en forvirrende verden, mottar hun overnaturlig hjelp, gjerne i form av en beskyttende skikkelse. Fra norske folkeeventyr kjenner vi skikkelser som den gamle kjerringa, reven og til og med ulven trår hjelpende til. Gudmoren, jomfru Maria er skikkelser som går igjen i europeisk folklore. Svært ofte er denne hjelpen også din fare, Baba Yaga fra russiske folkeeventyr er et eksempel på dette, om du handler feil, spiser hun deg til beinet.