Når jeg skriver dette innlegger, hører jeg om gravferd og kostnadene på radio. Det er noen som ønsker å komme med nettløsninger og seremonifri løsning for å holde kostnadene nede. Ja, begravelse er veldig dyrt og nå du står i det er det vanskelig å ta de rette valgene som skal tilfredsstille ønsket om å minnes vemodig og respektfullt uten å sette deg selv i gjeld. Det er jo forunderlig at vi fødes gratis, men så fort du dør løper utgiftene og du har ikke sjans til å stoppe det, for noen må hente din kjære ut av likrommet og allerede der koster det.
Men en begravelse uten seremoni hadde vært helt utenkelig, selv om vi gjorde det på vår måte fordi det var riktig for oss. For noen var den nok underlig og rar, med musikk fra spotify, star wars gjenstander rundt kisten og meg selv som den som ledet det hele. Den var nok rar fordi vi er rare, men det er oss. Daniel hadde sin porsjon av særhet han også. Vi alle har nok våre spesifikke væremåter, men noen av oss lar de nok slippe litt lettere igjennom,
ihvertfall i situasjoner. Daniel var en som ikke deltok i en diskusjon han ikke hadde gode argumenter for å diskutere. Om det oppsto et slikt tema sendte han bare et stille blikk og et nikk og det var ingen vits å si mer.
Jeg hadde bestemt meg å skrive om Daniel hver onsdag, men i dag føler jeg meg litt tom for fokus. Det skyldes nok at jeg lager en forestilling og ikke ønsker å bruke materialet derfra her. Samtidig som det er vanskelig å la være å tenke på dette materialet.
En god Odins dag til deg, kjære leser.