Det ble sagt at presten Peder Bjørnson (far til Bjørnstjerne Bjørnson) hadde svarteboken. Han kunne både ”løse og binde”. En Søndagsmorgen dro han til kirken og hadde glemt at svarteboka lå på bordet hjemme. Tjenestejenta kom inn på kontoret og begynte å lese i boka. Ikke før hun visste ordet av det, hadde hun både lest og løst fram styggemannen (djevelen). Han ville ha arbeid og jenta som var snartenkt ba han om å gå ut og ”øse sjø i sjø”.
Mot kirken kjente Bjørnson på seg at alt var ikke som det skulle være der hjemme. Han snudde og dro hjem. Da han kom hjemover og fikk se hjem som satt i sjøkanten, var han ikke sen om å binde gamlingen.
Mot kirken kjente Bjørnson på seg at alt var ikke som det skulle være der hjemme. Han snudde og dro hjem. Da han kom hjemover og fikk se hjem som satt i sjøkanten, var han ikke sen om å binde gamlingen.