Bukken i erteåkeren

Dette er et av de morsomste folkeeventyrene jeg kjenner til, det er humoristisk og likevel med en visdom om den minste kan makte mye. Dette eventyret inneholder en regle og nøkkelen til å arbeide med regler, er å arbeide med rytmen i reglen. Derfor når du skal øve inn denne fortellingen lønner det seg å gjøre et fysisk arbeid, gjerne noe som er gjentagende, som for eksempel å gå en tur mens man gjentar reglen for seg selv.

Dette eventyret er delvis et dyreeventyr, fordi det handler om dyr. Dyreeventyr er korte og gjerne presise. En gang hadde de nok en mer samfunnskritisk karakter enn det de har i dag. I dag ser vi på dem som et egnet materiale rettet mot barn. Det forunderlige er at vi har mange færre dyreeventyr enn mange andre typer eventyr, men det kan være at det er disse fortellingene som oftest formidles til barn og dermed får man en følelse av at det finnes mange av dem. Men om du ser nærmere etter vil du se at det er de samme fortellingene som går igjen som for eksempel fortellingen om hvordan bjørnen ble stubbrumpet. I tillegg har eventyret en regle, altså et regleeventyr, hvor det er en handlingskjede som gjentas. Dette gjør at det er lettere for lytterne å være med på å fortelle fortellingen.

Det var en gang en kjerring som hadde tre ting: en gutt, en bukk og en erteåker. Gutten skulle passe både bukken og erteåkeren, for det gjaldt å holde bukken unna åkeren. En dag var bukken i erteåkeren og moren ba gutten gå og jage bukken vekk. Da gutten kom i åkeren tok bukken og stanget til han, så gutten falt om. Gutten satte seg ned på en trestamme og tok til å gråte.

Det kom en hare. Haren spurte: Hvorfor gråter du gutt? Jeg gråter fordi jeg ikke får bukken ut av erteåkeren til mor, sa han. Ikke verre, sa haren, jeg skal hjelpe deg. Haren satte ut i åkeren for å jage bukken vekk. Bukken stanget haren og haren satte seg ved siden av gutten og til å grine han og.

Etter en stund kom reven luskende. Reven spurte: hvorfor gråter du hare? ”Jeg gråter fordi gutten gråter, gutten gråter fordi han ikke får bukken ut av erteåkeren.” Jeg skal hjelpe dere, sa reven. Reven sprang ut i åkeren og skulle jage bukken. Reven ble stange av bukken og reven satte seg ned ved siden av haren og tok til å gråte.
Da kom ulven luskende. Hvorfor gråter du rev? ville ulven vite. ”Jeg gråter fordi haren gråter, haren gråter fordi gutten gråter, gutten gråter fordi han ikke får bukken ut av erteåkeren.” Ikke verre, sa ulven, jeg skal hjelpe dere. Så løp han i vei for å jage bukken. Men bukken stanget ulven og ulven satte seg ned ved siden av reven og tok til hylgrine.

Da kom bjørnen. Hvorfor gråter du ulv, spurte bjørnen. ” Jeg gråter fordi reven gråter, reven gråter fordi haren gråter, haren gråter fordi gutten gråter, gutten gråter fordi han ikke får bukken ut av erteåkeren.” Ha, sa bjørnen, jeg skal hjelpe dere. Så luntet han mot erteåkeren for å jage haren. Bukken stange bjørnen og bjørnen satte seg ned ved siden av ulven og gråt gjorde han også.

Så satt de der på trestammen og gråt. Nå kom tordivelen. Hvorfor gråter du bjørn? ” Jeg gråter fordi ulven gråter, ulven gråter fordi reven gråter, reven gråter fordi haren gråter, haren gråter fordi gutten gråter, gutten gråter fordi han ikke får bukken ut av erteåkeren.”

Jeg skal ordne opp jeg, sa tordivelen og satte brystet ut. Så fløy han i vei og satte seg under øret til bukken og sa: toorrrden, tooorden. Da fikk bukken fart på seg, den løp over alle bakker og rett hjem. Og aldri dro den til erteåkeren igjen.