Dette er en eldre artikkel som jeg henter opp igjen. Følgelig presenteres 10 mannlige protagonister fra den muntlige tradisjonen.

Den første som er naturlig å nevne er Askeladden, eller han som går under navnet Askeladden. Askeladden er delvis konstruert av Asbjørnsen & Moe. Ryktene skal ha det til at det tok dem en diskusjon eller to å komme fram til dette navnet, det vil si navnet fantes der i tradisjonen, men av alle navn ble valget Askeladden som gjennomgående protagonist. Aktøren Askeladden gikk under mange navn, blant annet Askefisen og andre navn som overhodet ikke har med ”aske” å gjøre. For øvrig finner du også navnet Tyrihans, Hallvor og lignende. I dag fungerer Askeladden som et nasjonal romantisk stigma, et kalibrerings prosjekt andre kan måles opp mot.

Askeladden er sjarmerende kombinasjon av guttunge og mann, han vekker tillit og er oppmerksom (når han først har våknet). Askeladden er ikke den største i størrelse, men hva gjør vel det – når vi har å gjøre med en mann som viser følelser og empati, og er endringsvillig.

Skal vi forsette med vår egen tradisjonsarv – kan vi gå til mytene. Her er det flere å ta av: Odin (en fyr med autoritet), Balder (elsket av alle), Loke (spennende med alle sine kreative påfunn, men tror det ville være slitsomt i lengden). Jeg stopper ved den heller ukjente Heimdal. Kanskje ikke av de som er mest fremtredende, han er nok av den stille typen, skjønt han både ser og hører usedvanlig godt. Han er solid, derfor vokter. Dette høres unektelig ut som litt ”kjedelige” greier. Men han har tydelig et godt øye til kvinner i alle slags aldre ifølge Rigstula, hvor han deler seng med både unge og gamle.

En annen kar fra vårt folkehav er Pe(e)r Gynt, som Henrik Ibsens drama nesten har monopol på. På et vis kan Per Gynt ligne på Askeladden, men der Askeladden fremstår som ren fiksjon, skal Per Gynt ha levd og det finnes en rekke sagn rundt denne eventyreren. Denne krystalliseringsfiguren har trukket til seg historier med spenning, jakt og villskap, en som tok seg friheten til å stå ovenfor eller utenfor autoriteter. En rock’n roller som det er morsomt å henge med, så lenge man har ork eller man kan vente hjemme med en særdeles stor porsjon tålmodighet.

La meg gå over i den mer internasjonale folkloren og til Jack. Jack opptrer i en rekke britiske og nordamerikanske fortellinger. De fleste kjenner til fortellingen om Jack og bønnestengelen. Jack kan til en viss grad minne om Askeladden, ved at han tilsynelatende er ”dum” i begynnelsen av fortellingen, men vinner allikevel DEN kvinnen tilslutt. Jack opptrer likevel i et større spekter av typer fortellinger – fra skjemteeventyr til erotiske fortellinger. Svært ofte er også Jacks mor involvert i fortellingene. Det er altså mer mammadalteri hos Jack. Se på britisk kultur og du oppdager Jack både her og der (The union Jack).

En annen figur som går igjen i mange fortellinger, er den ”guddommelige narren” Nassredin Hodja. Hodja opptrer gjerne i en episodiske eller korte humoristiske fortellinger, som en vismann eller en dåre. Hodja har ikke umiddelbart en seksuell tiltrekning, han er gjerne beskrevet som kortvokst, småfet, med stor turban på hodet, ofte ridende på esel. Fortellingene forteller også om at han ikke nødvendigvis den morsomste å leve med heller. Derimot ligger det mye potensialet i en slik mann og en med retorikken på plass, trenger man nødvendigvis ikke forakte.

En annen karakter fra litt av den samme verden, likevel annerledes, er Harun Al Rashid. Han skal ha vært en historisk figur, men kalifen de fleste av oss kjenner han som, er gjennom 1001 – natt. Han tegnes som en vis (innimellom temperamentsfull) hersker, med forkjærlighet for å lytte til fortellinger. En karakter som har autoritet (må ikke forveksles med å være autoritær) og som kan lytte, er en heldig kombinasjon.

Mens vi er inne på herskere, la oss dra til mer hjemmelige trakter og den olympiske skysamleren Zevs. Zevs, en mektig gud og notorisk utro med både kvinner og menn, til hans kone og gudinne Heras store fortvilelse (paradokset er at hun var gudinne for ekteskapet). En aktør med så mye makt at bare han nikket med hode så det ristet i hans olympiske lokker, fikk det til å skjelve på jorden. Så strålende at han blant vanlige dødelige ikke kunne opptre som sitt fulle jeg, gjorde han det, ble det så hett at man brant opp bokstavelig talt.

En av hans illegitime sønner var Herakles eller Herkules (det romerske navnet) som han dessverre figurerer ofte under. Det er mange greske helter å ta av og alle får de svi for sitt hybris – men kanskje ikke alle er like testosteronfylte som Herakles. Han skal ikke ha vært like smart som de andre heltene, men omgitt av en erotisk aura som tiltrakk både kvinner og menn. Dessverre, i et øyeblikk av galskap, drepte han både kone og barn, og han måtte gjøre bot for denne brutale dåd, mye tid til flørting kan det umulig ha blitt.

Et voldsomt kvantesprang tas inn i en verden av fanteri og lureri. Jeg kunne ha stoppet ved Peik, men for å forsterke spranget hopper jeg til Vest Afrika, og en av de verste: nemlig edderkoppmannen Anansi, som kan skilte med disse egenskapene: egenrådig, grådig, gjerrig, lat og støtt og stadig, for ikke å si alltid sulten. Han har kone, som han engang byttet mot en annen, fordi hun spiste for mye, men det var noe upassende med den andre også – så han byttet tilbake. Anansi tenker først og fremst på mat og hvordan han kan få dette, uten selv å bli spist og med minst mulig motstand. Anansi, som faktisk er en guds sønn, representerer kvaliteter som ikke er ønskelig, men vi elsker å høre om han, for han får verden til å drives fremover. Anansi finner du også i nordamerikanske og karibiske fortellinger.

I Nord – Amerika, blant forskjelliger indianer folk, har Anansi to brødre: Coyote og Iktomi. Prærieulven og (også her) edderkoppmannen, holder gjerne sammen, til tross for at de er konkurrenter. Det de jakter på, etter at de har blitt mette, er damer, kvinner med hensikt å ha samleie. De har begge koner, som ofte opptrer som lurere enn sine menn. I sin jakt på kvinner prøver de ofte å lure hverandre, men det ender som oftest status quo, hvor luringen faller tilbake på dem selv.

Dette er ikke en fullsendt sirkel av aktører, men de representerer egenskapers nærvær i vår vidunderlige hverdag.