Det er fortsatt merkelige dager, slik har vi levd i snart et år og det er så det nesten blir en vane. Jeg har jo et latent isoleringsgen i betydning av at jeg liker å være alene, men selv for meg er dette noe i overkant. Primært fordi det går ut over arbeid. Å fortelle uten lyttere i samme rom og samtid, er uten mening, og man begynner å tvile på meningen med eget arbeid.

Men ensomhet er et motiv i tradisjonen, helter og heltinner i folkeeventyr må gjennom faser av ensomhet, hvor de er fratatt familie og annet, for å finne en balanse i livet.

Her har du ti tradisjonelle fortellinger hvor ensomhet er en del av plottet, et motiv eller det å lykkes. Trykke på tittelen og du kommer til selve fortellingen.

Gutten med øldunken
Dette folkeeventyret handler om en gutt som nettopp leter etter selskap, noen å dele øl med. Tilslutt blir det døden som blir hans venn, og som får både negative og positive følger.

Tantalos
Denne greske myten handler om hvordan gudene dømmer deg til evig ensomhet, når du har forbrutt deg på en grusom måte.

Selkvinnen
I denne fortellingen blir en kvinne påtvunget en isolasjon vekk fra sin egentlige familie. En fortelling om at selv i en familie kan ensomheten bli dominerende når du må oppgi egen kultur.

Ungdomsboka
Et tradisjonelt undereventyr om å legge ut på en reise i ensomhet.

Gresskar frøet
En enslig eldre kvinne bor alene, men syns selv hun har det godt.

Risen som ikke hadde noe hjerte på seg

Et av de vakreste fortellingene jeg kjenner til og en metafor for ensomheten.

Brudgommen som mistet bruden

Også en fortelling om å foreta en reise alene, men treffe gode hjelpere underveis.

en fortelling og en sang
En indisk fortelling om kanskje en annen form for ensomhet, om å miste minnet av noe.

Alt henger sammen
En kort fortelling om hvordan handlinger kan føre til ensomhet.

Jerusalem skomaker

Et kort sagn om han som vandrer evig i ensomhet.