Utedo og dritt

0
516

Jeg har hele fire ganger, over 6 år, publisert det samme innlegget om min fascinasjon for det som er dritt bokstavelig talt, altså da som et fenomen i fortellinger. Du kan lese det her. Kan dette ha en sammenheng med å vokse opp med utedo? Vi hadde ”vanlig klosett” også, men fordi enkelte sommere kunne bli så tørrlagte at vannet måtte spares på, måtte vi bruke den ute. Vi måtte vaske oss på stranda og bruke utedo, eller ”gå på hjørnet”, som det ble sagt. På ”Eventyrfestivalen” på Villa Fredheim fikk jeg etablert programmet ”Drittfortellinger”, som foregikk på utedoen. Der er det en staselig utedo.

entur

Jeg vet mange er redd for utedoen, mange føler avsky ved at det oppstår et forhold til en annens dritt, eller at andre ser ens egen dritt. Når vi går på toalettet på et offentlig sted ønsker vi ikke at andre skal vite at vi faktisk gjør noe meget vanlig, noen har store problemer med å gå på offentlig toalett, derfor blir toalettet et sted man sminker seg, i hvert fall for kvinnenes del. I et offentlig rom skal vi framstå som så kliniske at andre faktisk ikke skal tro at vi nedverdiger oss til noe så normalt som å drite. Det er altfor privat og vi prøver å dehumanisere denne nødvendige delen av det å være et normalt fungerende menneske. Dette er noe hundene gjør, selv da er det ekkelt og flaut. Du snur ryggen til når bikkja krummer ryggen og setter seg klar. Du vet du må plukke det opp og ser deg omkring i håp om at naboen ikke holder øye med deg. Aller helst skulle du ha latt den ligge, men det har du ikke samvittighet til. Verst er det når hunden har fått diaré eller når hunden har så hard bæsj at den stavrer seg krumbøyd videre for å presse det ut og du må følge på, for du er jo lenket til hunden.

vindue

Forrige uke hørte jeg en fortelling om en dame som var på tur i skogen og fikk en kraftig mageknip. Hun bare måtte, hun hadde ikke noe valg. Hun forsikret seg om at hun var alene, satte seg ned og gjorde det nødvendige. I det hun skulle tørke seg (med hva? blader og strå ville jeg tro), hørte hun noe komme. Hun reiste seg brått, og kneppet raskt igjen buksene. Vel vitende om at hun ikke var helt ren og at duften fortsatt hang i, men mer rakk hun ikke å gjøre, da en hund gående løs var der og stakk nesa si i hennes bæsj. Eieren kom like etter, beklaget hunden som sprang bort til henne. Hundeeieren var av den snakkesalige typen, mens vår kvinnelige helt egentlig ønsket seg bort. Så fikk hundeeieren øye på snabelen som lå på bakken og gjorde det som forventes av en hundeeier. Han tok den sorte posen, bøyde seg ned og plukket den opp.

Jeg skal ikke fortelle min personlige historie om da jeg reiste til Østerrike for å opptre. Lakrisal er utrolig godt, og jeg kjøpte en slik stor taxfree pakke på flyplassen som jeg ikke klarte å la være å gomle i meg på flyet.

dorull

dolukk

mintur

Å kvitte seg med sitt avfall er en kulturhistorisk begivenhet og jeg syns at utedoen skulle fredes! Tenk på alle de kongebildene som har fått plass på utedoen og andre dekorasjoner som har blitt brukt for å gjøre utedoen om til et koselig sted å sitte og grunne over dilemmaer man har i livet. Eller for å ikke snakke om den lektyren som har blitt plassert ved siden av setet. Og hva de utedoene som faktisk har plass til flere inne på samme tid i samme rom! Man kunne faktisk ha en samtale mens man satt ved siden av hverandre og presset. Og tenk på de som tømte utedoen, sikkert en handling som i dag står aller nederst på listen over ting man IKKE ønsker å gjøre før man dør. Nå har utedoen blitt en festivalbegivenhet, den er av plast, og glatt og har blått vann som skyller bort ditt eget avfall. Se for eksempel VGTV her. Dette bare befester den viktige funksjonen utedoen har i sommerlivet. En gang har jeg lyst til å reise rundt og samle inn utedo fortellinger!

Comments

comments