Ut i skolen

0
118

DTK studentene reiser neste uke ut i skolen for å fortelle. Selv reiser jeg til Roma i morgen med en forskningsgruppe. Mye av energien min har gått til å forberede disse studentene for å levere i skolen. De skal ha et tretti minutters opplegg. Materialet de forteller, er folkeeventyret om Lurvehette. For noen tar det tretti minutter å fortelle og opptre med denne fortellingen, for andre må det legges til noen aktiviteter. Ved å ha bortimot seksti studenter som arbeider med samme folkeeventyr, kan man se hvor ulike fortellingene blir. Det er en gave, man erfarer den muntlige fortellingen i praksis.

De elementene studentene skal ivareta er følgende:

  • De tre språkene: beskrivelse – følelse – handling – det gir en rikere tekst
  • Ikke bruke presens – i fortellersituasjonen klarer ikke alle å skille mellom nåtid og fortid, det kan føre til at fortellingen mister flyt.
  • Bruk av rom – hvordan ønsker de at elevene skal sitte, hvordan ønsker de selv å være. De opptrer i et klasserom og det er alltid spennende å se hvordan de kan omforme dette rommet til en annen opplevelse.
  • Rytmer, regler, interaksjon – jo yngre lytteren er, jo mer åpen er de for interaksjon. Rytmer og regler gir en poetisk dimensjon til fortellingen, da kan lytteren for et øyeblikk forlate sitt mentale rom og assosiere.
  • Teaterkor – studentene er delt inn i grupper på tre og fire og de må bruke hverandre i løpet av fortellingen. Alle skal ha et aktivt nærvær i de tretti minuttene fortellingen varer og da er teaterkor en effektiv måte å holde alle nærværende.

  • Klær – gjenstander – de skal være bevisst hva de har på seg og tenke igjennom bruk av gjenstander om de finner det nødvendig å bruke.
  • Ikke tekst – det har hendt tidligere at studenter har tatt med seg teksten til folkeeventyret som de har nilest rett før de skal inn å fortelle.
  • Innramming av den enkelte forteller – det er en måte å gi den enkelte forteller fokus på og samtidig posisjonere de som ikke forteller i rommet.
  • Gester: ikoniske, metaforiske, rytmiske – dette er en forlengelse av teaterkoret, slik at koret ikke bare er verbalt men også kroppslig.
  • Deiksis – dette er den fjerde gesten, som vi dveler litt lenger ved. Dette er et av de magiske grepene som forbinde fortellings imaginære verden/lytterens mentale rom med det fysiske rommet man oppholder seg i.
  • Åpning og avslutning – her skal de være beviste hvordan de møter lytterne og åpner fortellingen og det samme når de avrunder fortellingen og forlater elevene.

Det er første gang jeg selv ikke er med studentene ut i skolen. Jeg ser fram til å høre hvordan det har gått.

Comments

comments