Undervisning

0
144

Dette blogg innlegget skriver jeg mens jeg underviser muntlig fortellerkunst tredje dag. De andre dagene har gått med til å bli kjent med hverandre og bli kjent med faget. I dag er mye av opplegget knyttet til å finne fortellinger. Vi åpnet undervisningsøkten med en navnelek som kombinerer fortelling, en øvelse jeg har blitt glad i. Den får opp energien og leken og trener på fortellergenet.

Deretter avsluttet deltakerne temaet fantasifortellinger med å lage det jeg kaller for «ufo fortellinger.» En øvelse jeg en gang laget sammen med Jan Blake basert på en sann hendelse. Øvelsen tar utgangspunkt i en vanlig morgen, hvor noe usedvanlig skal skje. Jeg husker jeg en gang brukte denne øvelsen sammen med ungdomsskole elever, hvor en elev fortalte om da han dusjet. Det viste seg at dusjen inneholdt en spesiell væske som gjorde at han ble oppløst og han rant med vannet ut i havet. Der stekte sola og han fordampet og ble til en sky som regnet ned i skolegården, slik at han kom seg i tide til skoletimen startet.

I og med at første del av dagen handler om å finne fortellinger, fulgte det nå en litt avansert sak. For å komme i gang med å finne fortellinger, må man begynne et sted, naturlig nok. Den eller de fortellingene man velger rommer en betydning for en selv, derfor starter jeg også med det som er av betydning for den enkelte. Så først assosierer man rundt litteratur, film og teater. Noe som har gjort inntrykk. Deretter assosierer man rundt historisk hendelser som har gjort inntrykk og til sist hendelser som er mer personlige. Så ser man igjennom notatene for å se om man finner noe felles i det og deretter skriver man eller fullfører man setningen: Historien handler om …… Dette vil da være et utgangspunkt for å finne fortellinger. Setningene de kom opp med og mine tips var følgende:

  • Sterke følelser – ender godt til slutt – Følgesvennen
  • Ensomhet og håp – tolv villender og havmannens sønn
  • Drømme seg bort – gutten med øldunken, smeden som ikke torde slippe inn helvete og noe av Regine Normann
  • Den første såre forelskelsen som former et menneske – Kari Trestakk, evt. Tyrihans som fikk kongsdattera til å le
  • Musikk: Veslefrikk og fela – for senere Orfeus
  • Det ubegripelige – det vakre ved livet – Risen som ikke hadde noe hjerte på seg
  • Religiøs levemåte, rotløshet og tøffe påkjenninger – De syv folene
  • Et menneskes sårbare relasjoner – venner i liv og død

Med det som utgangspunkt og etter at man hadde lest igjennom fortellingene, begynte arbeidet med folkeeventyrene. Grunnen til jeg fokuserer på undereventyr i begynnelsen av studiet, er det mangfoldet av verktøy som en slik fortelling fordrer. Jeg vet at den britiske fortelleren Ben Haggarty anbefaler skjemteeventyr som oppstart, fordi den typen fortelling gir den studerende innføring i mer performative elementer, som det å håndtere flere karakterer og timing. Men utvalget av skjemteeventyr er mindre i Norge og et undereventyr kan brukes i flere situasjoner.