Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Den tredje fortellingen tredje desember

Min kalender kunne i dag by på en pinsett. For meg var det en anelse oppgradering fra glitterstøv som jeg fikk for noen dager siden. Nok om det.

Dagens verktøy jeg trakk var frampek. Frampek handler om å legge inn et varsel som får betydning senere. Et eksempel på frampek som gjerne brukes er en novelle jeg husker gjorde inntrykk på VGS: ”At döda ett barn” av Stig Dagermann. Tittelen er et frampek på hva som kommer til å skje i novellen.

I fortellingen om den kvinnelige vikingen Hervor, som jeg arbeider med, er det stadige frampek i sagamaterialet. Dette er blant annet knyttet til et sverd som bærer med seg en forbannelse, alle som eier og bærer og bruker sverdet vil selv bli rammet av det. Dette frampeket påvirker alle forfedrene til Hervor, helt fram til hennes far som tar sverdet med seg i graven. Men Hervor insisterer på å ha sverdet og vekker sin far fra de døde for å få det.

Når det gjelder fortellingen om Daniel, tenker jeg at nesten alt som skjer i livet er et slags frampek mot døden. Dette fordi fortellingen fortelles i lys av døden, kanskje alle fortellinger gjør det?

Og knyttet til det tredje prosjektet med folkeeventyret ”Østenfor Sol og Vestenfor Måne”, er for eksempel lysstumpen moren gir sin datter (protagonisten) en indikator på hva som senere vil skje. Mot alle råd klarer hun ikke la være å bruke lyset og dermed får eventyret en ny vending.

Følgende sagn finner du utallige varianter av i Norge. Denne versjonen kommer fra Romsdal, informanten er Valborg-Anna Bløfeta og innsamleren Olav Rekdal.

Gjennom eller over busketopper.

Det var en prest og han hadde en kone. Denne kona var en trollkjerring eller heks som man kanskje vil kalle henne i dag. Selveste julenatten og mens mannen sov, hentet hun inn en hvit geit som hun bandt hodeplagget sitt rundt og la i sengen ved siden av presten. Deretter løsnet hun en planke i gulvet og fant fram et glass med smurning som hun smurte inn sopelimen med.

Så satt hun seg skrevs over sopelimen og sa: ”Opp og fram over alle busketopper til Heikkelfjella.” Og med det for hun opp gjennom skorsteinen.

Tjenestegutten hadde alltid syntes det var noe merkelig med prestekona og nå hadde han sett alt sammen. Og da kjerringa var borte, tok også han smurningen og smurte på en sopelime. Han satte seg skrevs over sopelimen og sa: ”Opp og fram gjennom alle busketopper til Heikkelfjella.” Her sa gutten feil, han sa gjennom istedenfor over busketoppene.

Gutten fikk en hard reise, han for gjennom alle busketopper og ble nesten sønderreven. Men han kom fram. Der fikk han se selveste Bestefar sjøl som sto med boken. Denne tok i mot dem alle og skrev inn deres navn i boken. Da han skulle skrive inn navnet til gutten, sa gutten at han selv ville skrive det. Det fikk han. Men isteden for sitt eget navn skrev han: ”I Jesu navn”, og dermed falt boken sammen. Og Sjølmannen hadde mistet all makt.

Så reiste de hjem igjen. Dagen etter, det som nå blir kalt første juledag, skulle de i kirken. Gutten la bissel på prestekona og leide henne fram til kirkedøra. Der ble hun stående og knegge, mens presten var på stolen. Presten ville vite hva det var som knegget slik. ”Det er prestefrua,” svarte gutten.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

The author

Fortellerkunstner siden 1996
StorytellingArtist since 1996

One thought on “Den tredje fortellingen tredje desember”

Legg inn en kommentar