This being an avatar 2008 – 2017

0
370

Nå har jeg ikke vært i den virtuelle verden på flere uker. Det er forunderlig at overgangen bort fra det virtuelle livet skulle gå så raskt og smertefritt. Det antyder vel at det ikke lenger ga meg noe. Men jeg holdt da ut i nesten 10 år. Og jeg har jo oppkalt meg selv etter min egen avatar, så navlestrengen er ikke helt kuttet av. Det er merkelig når folk kaller meg for Mimesis, det føles veldig fremmed, fordi det er det jeg kaller min avatar.

Her følger glimt av mitt ni årige liv som avatar.

Jeg har dessverre ikke bilder av min aller første avatar, men jeg vet at jeg fort ble opptatt av å se bra ut, så det gjaldt å skaffe seg hud og parykker og form på avataren som kunne tiltrekke andre. Her står jeg sammen med Jazz fra Sverige.

Det var den virtuelle verden som framkalte min interesse for foto. Mange av bildene jeg ser igjennom ser jeg er overredigert i photoshop elements som jeg hadde da. Jeg forsto fort at jeg ikke bare kunne være en avatar, jeg måtte lage meg et slags navn. Jeg ville også bli noe som en avatar, er det ikke forunderlig? Så jeg begynte å lage poseringer og ble rimelig oppslukt av det. En del av dem fikk jeg solgt.

Dette er et eksempel på et av disse overredigerte bildene. Ikke nok med at jeg laget poseringer, jeg kjøpte også en øy hvor jeg hyret inn folk til å bygge et landskap basert på et norsk folkeeventyr. Stedet fikk i begynnelsen gode anmeldelser og var igjennom to revideringer før jeg fant ut at det ble for dyrt.

Skjønnhet ble etterhvert ikke så viktig som avatar, nå handlet det om å skape en avatar som stadig kunne endre seg og endre kjønn. Og så ble jeg opptatt av virtuelle dyr, dyr som kunne formere seg. Innenfor dette var det snakk om mye penger og mye drama.

Jeg traff stadig andre og ble forelsket. Men hvem som var bak avataren var ikke godt å se, mann eller kvinne, alder og annen bakgrunn. Jeg var vel nok aller mest forelsket i min egen avatar og dens mulighet til endring.

Jeg ble veldig opptatt av kunstverden. Jeg fikk delta i noen prosjekter og kunne skape prosjekter selv.

I takt med at jeg utviklet meg, utviklet også den virtuelle verden seg. Det virker som om mennesker er interessert i å skape en virtuell verden så lik virkeligheten som mulig, men i en bedre versjon. Jeg syns ikke det er en så interessant utvikling, men det gir noen spennende muligheter.

Etterhvert har jeg også tatt med meg det virtuelle livet inn i prosjekter i det virkelig liv. Jeg har på en måte brukt det virtuelle uttrykket som en pilot for reelle prosjekter.

Bildet over er et eksempel på det, det ble brukt inn i forestillingen Farvel Da.

Dette er et av det aller siste bildet jeg har tatt av min avatar, fra juni i år.

Comments

comments