Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Tag Archives: Daniel døde

Daniel døde 11. mai 2016

Tiden er en underlig og usynlig substans i våre liv. I dag døde Daniel for ett år siden og tiden er der for å dempe vår sorg, likevel er det uforståelig at det har gått et år uten hans fysiske nærvær i våre liv. Det har gått ett år uten feiring av jul sammen, uten å sende en gratulasjon over SMS, uten å høre hans ”jahh” på utpust.

Jeg husker denne dagen for ett år siden, jeg kjenner den kvalmende avgrunnen som åpnet seg, et gnagende gap som åt en stor bit av lykken. Sola skinte den dagen, jeg dro på jobb. Jeg satt og så på studenten jeg veiledet og telefonen ringte. Da visste jeg at dette var den ene dagen jeg ikke kunne gråte, en hulkende mor skulle Daniel få slippe.

Den 12. mai kom og jeg måtte fortelle til det som kjentes som en fremmed verden og framtid. Jeg måtte skrive ned ord som jeg syntes ikke kunne tilhøre meg:

” Alex’s kjæreste, Isaks storebror, mormors barnebarn og min elskede sønn forlot oss i går 2327. Dette er så vondt at jeg ikke vet hvor det skal bære hen. Det vi vet er at hans siste timer var uten smerter og vi fikk holde han til han ikke lenger pustet. Men så vet vi ikke hvordan vi skal kunne leve uten hans nærvær, hans verdighet og hans intellektuelle vidd.
Fort gikk det så fort, det siste han sa mandag da jeg var hjemme hos han: ”La meg få ha litt privatliv”, men så tok kreften tak for alvor og røvet han fra oss i går kveld.”

”Livet går videre”, er et mantra som skal dekke over der man ikke finner ord. ”Jeg vet ikke hva jeg skal si”, er en setning jeg stadig får høre. Det er helt greit, man trenger ikke å si noe. Forunderlig er det at vi kan si så lite om det vi faktisk vet sikkert, vi vet at døden vil skje. For døden er tiden, den kan være en langsom omdreiing eller det lille sekundet som skiller et øyeblikk fra det neste.

Sorgen er en daglig dose av smerte og du vet ikke helt hvor den gjemmer seg. Sorgen kan være et forbigående ord, en bevegelse som minner deg om noe, en film du vet han likte, en kontoutskrift. I dag er det denne dagen, hver stund er fylt med et minne fra denne dagen. Hvert minne har en hendelse du ikke kan tro hendte deg. Men det gjorde det.

Åndedrag

Jeg synes åndedrag er et så fint ord. Da Daniel døde for snart et år siden, var åndedragene kun kroppens reflekser mot slutten av hans levetid. Daniel hadde nok forlatt oss for lengst. Det eneste som fylte rommet var de krampaktige åndedragene. Da det ble stille trodde vi at det nok nå var over, men så hev kroppen seg etter nok et oksygeninntak, vi knakk sammen av den voldsomme kraften. Pusten var en buldring fra hans kropp som vi kjente inn i vår egen ryggmarg. Det var vondt å se at hans kropp fortsatt niholdt på det å leve, for innerst inne ønsker vi vel å leve. Jeg tror at dette ønsket også er et biologisk ønske. Biologien gir ikke slipp på oss før det ikke er mer å hente.

Åndedraget er et frampek, vi skriker oss inn i livet for å fylle vår kropp med oksygen, et frampek fordi det også blir det siste avtrykket etter oss. Kanskje det siste noen vil huske om oss, om vi da er så heldige å ha noen rundt oss når vi går bort. I de to øyeblikkene er åndedragene så uendelig ensomme.
Og Daniel som spedbarn, det hendte ofte at jeg brått kjente panikken når han bare lå der. Jeg kunne ikke se hans jevne rytme som skulle tilsi at han pustet. Så jeg ristet i han for å forsikre meg om at han fortsatt levde.

Det hender jeg kan se pusten min. Når det er kaldt ute ser jeg at jeg lever. Eller jeg kan fordampe meg selv på et vindu. Om sommeren er pusten som en glitrende perle i det jeg blåser såpebobler. Da Daniel var liten, blandet vi litt Zalo med vann og brukte trådsnelle for å dekorere luften. Den skjøre pusten i det et lite barn du holder mot ditt bryst, du kjenner det mot nakken.

Pust kan være: ånde, åndedrett, hvilepause, åndedrag, gufs, drag, blåse, slippe luft igjennom, hvilepust, pusterom, pusterør, puste inn, puste på, forpustet, andpusten, vindpust, pust i bakken, kortpustet, puste til ilden, trangpusten, ta pusten fra, miste pusten, trekke pusten, hive etter pusten, snappe etter pusten, aning, blaff, blest, blåst, bris, drag, dunst, gufs, gust, hikst, kuling, luft, luftning og kanskje mer.
Men ikke nå lenger, ikke på et år, Daniel sluttet å puste.

Det ene året

Det er første mars og for ett år siden satt jeg å tenkte på begrepet ”singularity”. Singularity er et matematisk begrep, men også et begrep om en tilstand hvor den kunstige intelligens overgår menneskets intelligens. Det første jeg tenker på er når man spiller mot en maskin og man er nødt til å tape fordi maskinen ”ser” løsninger raskere enn deg.

Jeg vet ikke om du har sett den fantastiske serien ”Black mirror” på Netflix? Hver episode er frittstående og en av episodene handler om døden. Temaet i episoden er at døende kan velge om de vi leve videre etter sin død. De blir da koblet til en stor maskin og lever videre som avatarer i en virtuell verden.

Daniel var veldig opptatt av kunstig intelligens, det var temaet for hans master. Jeg undrer om han hadde valgt å leve videre som en avatar. Jeg ville tro at det da hadde utfordret hans livssyn som ateist. Han mente selv at i hans død ville alt opphøre, det er ingen ånd eller lignende som kan leve videre. Samtidig hadde han en sterk tro på maskinenes mulighet og at de med tid kunne leve et selvstendig liv uten menneskelig innblanding.

Daglig oppsøker jeg den virtuelle verden og jeg har bekjente der som har gått bort, men deres avatarerer eksisterer fortsatt. De ”lever” ikke lenger, men om du søker opp deres navn, er de ikke blitt slettet. Det vil si at det i en overført betydning står en avatar et eller annet sted i en bortgjemt krok og venter på å få liv. Daniels FB og spotify konto eksisterer fortsatt, og kanskje andre kontoer som vi ikke kjenner til. Vi kan velge å slette de og vil det kanskje med tid. I disse kontoene finner du fortsatt deler av Daniels personlighet. På den måten kan du si at maskinene forlenger et liv i en overført betydning.

Her er traileren for den siste sesongen av Black Mirror: