Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Tag Archives: Daniel døde

,

Den tjuefjerde fortellingen – myrra – GOD JUL

Det fortelles at de kom med gull, røkelse og myrra. De glemte ikke savnet. Myrra er savnet, det er bitre tårer, men også det som skal gjøre hel. Med myrra ble de døde balsamert inn. Myrra er giften gitt til de som er dømt til å dø. Myrra er den tredje gaven, gitt som et frampek på hva som skulle skje.

Det fortelles at den unge kongsdatteren Myrrha ble sammenlignet med en yndig markblomst. Myrrha var forelsket. Hun beundret hans sterke hender, hans kraftige panne og den myndigheten som preget hele hans skikkelse. Og selv om han var langt eldre enn henne, visste Myrrha at hun ikke kunne elske noen annen.

En natt, i mørke, snek hun seg inn til han hun elsket. Hun la seg ved hans side. Han som ikke ante hvem som lå ved hans side, kunne ikke stå i mot den varme og yppige kvinnekroppen. Da morgen kom og de våknet, fikk han se til sin forskrekkelse at henne han hadde elsket den natten var hans egen datter. Myrrha elsket sin egen far.

Kong Kinyras ble så rasende at han ville drepe sin datter. Myrrha måtte flykte. Hun flyktet i ni måneder til hun ikke lenger orket å bære den tunge magen som var fylt opp med et barn. Da ba hun gudene om hjelp og de hørte hennes bønn. De skapte henne om til et tre som fortsatt gråter hennes bitre tårer. Og som et tre fødte hun sin sønn Adonis. Adonis skulle få sin egen fortelling som førte til at han endte opp som en av de greske gudene.

Det fortelles at de kom med gull, røkelse og myrra. Hver gave som bar sin egen historie.

I dag får du gaver, noen gaver vil du kanskje bytte bort, andre gjemme til en senere anledning og noen gaver vil sette sitt preg på deg, de vil forme en del av din fortelling.

Lego ble en del av forholdet mellom Daniel som barn og meg. Først ville vi følge manualen og bygge et lite legoverk, senere ville vi gjøre det om. En gang i året ville vi ta all legoen og bygge hele rommet om til øyer av legofortellinger. Både oppskrifter og lego har vi fortsatt tatt vare på, en av de tingene jeg ikke har hatt hjerte til å gi bort.

GOD JUL!

,

Syttende fortelling – perfekt

Dagens fortelling er på alle måter veldig politisk ukorrekt. Jeg kunne likevel ikke la være å ta den med. Jeg kan veie den opp med å fortelle at jeg går til Daniels grav hver dag. Der tenner jeg et lys. Det har kanskje blitt den beste julekalenderen, et rituale, en meditativ handling. I dag skal jeg dit og legge en krans og pynte med julepynt. Samtidig som jeg går dit, har jeg gitt meg et lite prosjekt som går ut på å ta bilder med et sekunds lukketid, derfor mange av de diffuse bildene i det siste her på bloggen. Og turen er selvfølgelig en spasertur med Atsjoo og dermed får denne vandringen tre gjøremål som skaper små omdreiningspunkter i hverdagen.

Den perfekte mannen

Det var engang en perfekt mann som møtte en perfekt kvinne. Etter en perfekt flørt, hadde de et perfekt bryllup. Deres liv var selvfølgelig perfekt.

En stormfull jul, kjørte dette perfekte paret sin perfekte bil, langs en mørk og stormfull vei. Det snødde og blåste og sikten var vanskelig.

Langs veien fikk de se noen stå. I og med at de var dette perfekte paret, måtte de stoppe for å hjelpe til. Det var faktisk julenissen som sto der med en stor haug med pakker. Rudolf var skadet og kunne ikke dra sleden videre.

Dette perfekte paret ville jo ikke svikte alle de stakkars små barna på julekvelden, så de lastet inn alle pakkene og julenissen i sin bil. Så kjørte de videre for å levere alle pakkene. Men uheldigvis så var kjøreforholdene så dårlige, at det perfekte paret og julenissen hadde en ulykke. Bare en av dem overlevde. Hvem?

Den perfekte kvinnen. Hun er jo bare den som hadde eksistert helt fra begynnelsen. Alle vet at det ikke finnes en julenisse eller en perfekt mann.

Så, hvis det ikke var noen perfekt mann eller en julenisse, da må det ha vært den perfekte kvinne som kjørte bilen. Det forklarer bilulykken.

Daniel døde 11. mai 2016

Tiden er en underlig og usynlig substans i våre liv. I dag døde Daniel for ett år siden og tiden er der for å dempe vår sorg, likevel er det uforståelig at det har gått et år uten hans fysiske nærvær i våre liv. Det har gått ett år uten feiring av jul sammen, uten å sende en gratulasjon over SMS, uten å høre hans ”jahh” på utpust.

Jeg husker denne dagen for ett år siden, jeg kjenner den kvalmende avgrunnen som åpnet seg, et gnagende gap som åt en stor bit av lykken. Sola skinte den dagen, jeg dro på jobb. Jeg satt og så på studenten jeg veiledet og telefonen ringte. Da visste jeg at dette var den ene dagen jeg ikke kunne gråte, en hulkende mor skulle Daniel få slippe.

Den 12. mai kom og jeg måtte fortelle til det som kjentes som en fremmed verden og framtid. Jeg måtte skrive ned ord som jeg syntes ikke kunne tilhøre meg:

” Alex’s kjæreste, Isaks storebror, mormors barnebarn og min elskede sønn forlot oss i går 2327. Dette er så vondt at jeg ikke vet hvor det skal bære hen. Det vi vet er at hans siste timer var uten smerter og vi fikk holde han til han ikke lenger pustet. Men så vet vi ikke hvordan vi skal kunne leve uten hans nærvær, hans verdighet og hans intellektuelle vidd.
Fort gikk det så fort, det siste han sa mandag da jeg var hjemme hos han: ”La meg få ha litt privatliv”, men så tok kreften tak for alvor og røvet han fra oss i går kveld.”

”Livet går videre”, er et mantra som skal dekke over der man ikke finner ord. ”Jeg vet ikke hva jeg skal si”, er en setning jeg stadig får høre. Det er helt greit, man trenger ikke å si noe. Forunderlig er det at vi kan si så lite om det vi faktisk vet sikkert, vi vet at døden vil skje. For døden er tiden, den kan være en langsom omdreiing eller det lille sekundet som skiller et øyeblikk fra det neste.

Sorgen er en daglig dose av smerte og du vet ikke helt hvor den gjemmer seg. Sorgen kan være et forbigående ord, en bevegelse som minner deg om noe, en film du vet han likte, en kontoutskrift. I dag er det denne dagen, hver stund er fylt med et minne fra denne dagen. Hvert minne har en hendelse du ikke kan tro hendte deg. Men det gjorde det.