Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Tag Archives: Daniel døde

Det ene året

Det er første mars og for ett år siden satt jeg å tenkte på begrepet ”singularity”. Singularity er et matematisk begrep, men også et begrep om en tilstand hvor den kunstige intelligens overgår menneskets intelligens. Det første jeg tenker på er når man spiller mot en maskin og man er nødt til å tape fordi maskinen ”ser” løsninger raskere enn deg.

Jeg vet ikke om du har sett den fantastiske serien ”Black mirror” på Netflix? Hver episode er frittstående og en av episodene handler om døden. Temaet i episoden er at døende kan velge om de vi leve videre etter sin død. De blir da koblet til en stor maskin og lever videre som avatarer i en virtuell verden.

Daniel var veldig opptatt av kunstig intelligens, det var temaet for hans master. Jeg undrer om han hadde valgt å leve videre som en avatar. Jeg ville tro at det da hadde utfordret hans livssyn som ateist. Han mente selv at i hans død ville alt opphøre, det er ingen ånd eller lignende som kan leve videre. Samtidig hadde han en sterk tro på maskinenes mulighet og at de med tid kunne leve et selvstendig liv uten menneskelig innblanding.

Daglig oppsøker jeg den virtuelle verden og jeg har bekjente der som har gått bort, men deres avatarerer eksisterer fortsatt. De ”lever” ikke lenger, men om du søker opp deres navn, er de ikke blitt slettet. Det vil si at det i en overført betydning står en avatar et eller annet sted i en bortgjemt krok og venter på å få liv. Daniels FB og spotify konto eksisterer fortsatt, og kanskje andre kontoer som vi ikke kjenner til. Vi kan velge å slette de og vil det kanskje med tid. I disse kontoene finner du fortsatt deler av Daniels personlighet. På den måten kan du si at maskinene forlenger et liv i en overført betydning.

Her er traileren for den siste sesongen av Black Mirror:

Hos frisøren

Så var det å klippe håret da. Vi skulle til frisøren. Vi hadde bestilt time. Vi gikk ned bakken og til høyre, der lå herrefrisøren. Vi gikk inn herrefrisør salongen. Det var bare oss to og frisøren. Takk gudene for det. Daniel satte seg ned i stolen, frisøren kastet kappen rundt han. Han bøyde Daniels hode framover. Frisøren rettet sine briller og med sin nennsomme hånd skulle han til å gjennomføre sitt kall, å frisere eller hva det nå heter.

Jeg satt i en annen stol i betimelig avstand slik at jeg ikke skulle blande meg inn i frisørens kall. Brått og i et nanosekund, stivnet frisøren og jeg kjente frysningen gå nedover ryggen. Hadde han fått hjerteinfarkt? Men rett etterpå, hoppet frisøren bakover i et kvantesprang. Og så skriker han og jeg takker gudene igjen for at vi ikke var flere der inne. Men det var mange utenfor. Han skrek og jeg trodde at utenfor stoppet trafikken. Mennesker som gikk tur med hunden, stoppet opp og så seg rundt. Folk som satt på kafeen og skulle til å ta seg en slurk ble sittende som i et tablå. Frisøren skrek: LUS.

Daniel hadde fått lus. Lus, de kravlende beistene som er skolens skrekk. Frisøren måtte stenge salongen den dagen for hele salongen med alt utstyr måtte desinfiseres. Og for å si det sånn, den salongen åpnet aldri igjen. Og det siste er faktisk sant, ja, hele hendelsen er sann, skjønt den her er dratt litt ut for underholdningens skyld.

Fødselen var raskere enn døden

Innimellom snakker man til seg selv som om han fortsatt var her:

Daniel, du ble født raskere enn du døde. Vi, selv om vi ennå ikke var blitt et vi, bodde på Hvaler. Dagen før hadde jeg vært til kontroll i Fredrikstad. Det er en uhorvelig lang vei mellom huset og bussholdeplassen og uendelig kjedelig å gå om du må gå den hver dag. Trær vokser langsomt, så skiftninger i landskapet skjer uten at du merker det. Nå bor det noen flere langs veien enn det det gjorde da, så du fikk følelse av å ikke komme fram før du rundet svingen og der var bussholdeplassen.

Resultatet er at jeg syklet. Og da jeg var på vei hjemover, syklet jeg fort og jeg har en formening om at det satte i gang fødselen. I dag ville jeg nok ha tenkt at det er utrygt å bo så langt unna sykehuset og ikke engang selv kunne kjøre bil. Det ville jeg jo uansett ikke kunne ha gjort, men poenget er altså at det kunne ha vært et problem. Men min mamma hadde sørget for skyss gjennom å ha kjæresten på besøk.

Enlarge

D46
Daniel og oldemor!

Enlarge

DPD
Daniel og oldemor!

Den natten eller tidlig om morgenen våknet jeg av at jeg måtte på do og hele sengen var våt. Jeg kjente ingen smerter, men måtte veldig på do. Jeg gikk opp og vekket mamma og hun forsto at det var nå du skulle komme til verden. Jeg ringte sykehuset, en jordmor stilte noen spørsmål og mente at det var bare å ta det med ro. «Her skal det ikke tas med ro», sa bestemor. Så hev vi oss inn i bilen og kjørte til Fredrikstad. Der framme måtte jeg enda mer på do, men jordmoren syntes ikke det var en god ide og hjalp meg opp i senga og der fødte jeg deg, Daniel, to timer etter at jeg hadde våknet i senga hjemme på Hvaler.