Kilde: Norske sagn, Publisert Kristiania: Cammermeyer, 1902

I Valdres farer Juleskreien på sorte hester med glødende øyne, ranglende ringbiksler og sadelgrimer og den som møter den, er utsatt for farer. I spissen rir en stor og diger mann ved navn Tron.

Det fortelles at det en julekveld kom vandrende en avtakket soldat til gården Kvame og ba om hus. Mannen svarte: «Gud hjelpe oss, vi har ikke hus selv; for juleskreia kommer hit og vi må flytte ut i fjøset om natten.» Soldaten eller fattigmannen fryktet ikke «Skreien» og fikk lov til å bli der med sin «hvitbjørn».

Soldaten krøp i skjul bak ovnen og ladet sin pistol med en arvet sølvknapp. Om natten kom ferden inn og satte seg til bords. Tron satt i høysetet, men før de begynte å spise, gikk de fram den ene etter den andre av følget og ofret til Tron. Da alle hadde ofret, tok soldaten opp sin pistol, siktet og skjøt Tron i brystet, så han falt i benken og i det samme hisset han hvitbjørnen på følget. «Dette ofrer jeg til Tron!» sa han. «Det ble en stakket jul på Kvame i år!» ropte ferdens folk i munnen på hverandre, idet de skyndte seg og bar Tron ut gjennom døren.

Ønsker du å ta et fortellerkurs, mer info her.

Du kan kjøpe en fortellerbok, info her.

Ønsker du oppdaterte nyheter om muntlig fortellerkunst, kan du melde deg på nyhetsbrev her.

Comments

comments