Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Svinsk – det nye programmet #622

Jeg er i ferd med å utvikle en ny fortellerforestilling mot fortellerfestivalen 2018. Det er erotikk som sentralt. De som kjenner meg som forteller vet at dette er noe jeg lenge har hatt i repertoaret, men denne gangen skal jeg strekke det litt lenger. Samtidig som samfunnsrelevansen skal tydeliggjøres.

En bok jeg sitter og ser i nå er følgende: Ulf Palmenfelt med Erotiske historier på folkemunne.

På siden 15 står det noe jeg reagerer på:

«De sagnene som gjenfortelles her handler alle om opplevelser som ensomme menn har hatt. I virkeligheten var (og er) det naturligvis slik at menn som ofte er borte fra kjæresten eller ektefellen har erotiske fantasier og drømmer.»

Hva med kvinner? Riktignok er boken noe gammel, men likevel… Kvinner har absolutt erotiske drømmer og fantasier. Hvor er fortellingene knyttet til dette?

Uansett, en fortelling fra boken kommer her:

Huldra og den hengende kilden

Før i verden ble det sagt at en jeger aldri måtte gå uvasket i skogen. Da ville huldra føle seg forulempet og jegeren måtte gå tomhendt hjem.

En jeger som hadde glemt å vaske seg fikk en stor elgokse på kornet. Han siktet nøye, men da skuddet gikk av traff han en furutopp. Og der hvor elgen hadde stått sto det isteden en naken kvinne med langt, gyldengult hår og lange, hengende bryster.

«Ikke gir jeg storoksen min til en uvasket jeger!» sa huldra, for henne var det. Først ble jegeren overrumplet. Han hadde selvfølgelig hørt alle de gamle historiene om huldra, men ikke hadde han ventet seg plutselig å stå ansikt til ansikt med henne.

Men snart sanset han seg og fikk en ide. Han knepte ned buksene og vasket hendene i vannet fra den kilden som hvert menneske alltid bærer med seg. Nå ble øynene store på huldra. Hun gikk fram til mannen, tittet nøye og mumlet for seg selv: «Den kilden har jeg aldri før sett.»

Imidlertid ble huldra så imponert over mannens åndsnærværelse og oppfinnsomhet, at etter den dagen hadde han alltid stort helle med sine forehavender i skogen. Antagelig var det en annen ting som også hadde imponert huldra. Når jegeren siden overnattet i skogen hendte det ofte at han hadde et gyldengult hår ved siden av seg i senga, og han kjente hvordan huldra med stor iver forsynte seg av kilden hans.

En som ikke syntes noe om denne utviklingen var kona til jegeren. Hun merket at øynene hans skinte på en underlig måte når han hadde vært til skogs. Om nettene mumlet han umenneskelig ord i søvne, og aldri kom han til henne med manndommen sin lenger.

Kvinnen oppsøkte huldra og spurte henne hva en skulle gi til en okse som red på fremmede kuer. «Gi oksen tysbast og vendelrot,» sa huldra.

Kvinnen plukket disse urtene og la i mannens øl. Deretter tok han aldri imot huldra under fellen. Men ofte hørtes en stemme inne fra skogen som sukket: «Tysbast og vendelrot, tvi meg som lærte’a bot!»

Comments

comments

It's only fair to share...Share on Facebook
Facebook
Share on Google+
Google+
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin

The author

Fortellerkunstner siden 1996 StorytellingArtist since 1996