Skilpadda og hvorfor elefanten har så små øyne #503

0
673

Dagens fortelling har jeg oversatt fra en gammel kilde. Lyttere, spesielt barn, blir fascinert av fortellinger som forteller om opprinnelsen til noe eller som kan svare på hvorfor noe er som det er, gjerne temaer man ikke har tenkt på tidligere, slik som her og hvorfor elefanten har så små øyne.

Her er fortellingen

Da Ambo var kongen av Calabar, var ikke elefanten bare et stort dyr, men han hadde noen digre øyne, på størrelse med sine ører. I de dagene var mennesker og dyr venner, og alle levde sammen i fred og fordragelighet. Stadig vekk holdt kong Ambo fester og alle ble invitert.

Men elefanten irriterte alle de andre gjestene. Elefanten pleide nemlig å spise mer enn noen andre, selv om flodhesten prøvde å gjøre sitt beste for å holde tritt. Men siden han ikke var så stor som elefanten, selv om han var tykk, ble han hengende langt etter. Ettersom elefanten spiste så mye på disse festene, bestemte skilpadda seg for å sette en stopper for elefantens grådighet.

En dag tok han med seg noen tørkede palmekjerner og reker, som elefanten likte meget godt i en veske og dro for å besøke elefanten. Da skilpadda ankom, inviterte elefanten han inn. Skilpadda satte seg godt ned, lukket et øye og tok en palmenøtt kjerne og en reke ut av sekken sin og begynte å spise dem med stor tilfredshet. Da elefanten så at skilpadda spiste, spurte han, fordi han selv som vanlig var sulten: “Hva er det du spiser?” Skilpadda svarte at det var den aller søteste mat, men meget smertefull for han spiste et av sine egne øyne, og så løftet han opp hodet og pekte på det gjenlukkede øyet. Da sa elefanten: “Om maten virkelig er så god, ta ut et av mine øyne og gi meg det.” Skilpadda, som hadde ventet på dette og som viste hvor grådig elefanten var, hadde tatt med seg en skarp kniv for dette formålet. “Jeg kan ikke rekke opp, fordi du er så stor.” Elefanten løftet opp skilpadda med sin snabel. Så snart han var nær elefantens øye, fjernet han elefantens høyre øye med en rask bevegelse. Elefanten trumperte ut sin smerte, men skilpadda ga han noen tørkede kjerner og reker, og det smakte så godt at elefanten snart glemte smerten. Da elefanten hadde fått smakt dette sa han: “Det var så godt at jeg må ha mer.” Skilpadda fortalte at før han kunne få mer, måtte det andre øyet ut. Det fikk være det samme mente elefanten. Skilpadda tok raskt opp sin kniv og snart lå elefantens venstre øye på gulvet og elefanten var blitt helt blind.

Skilpadda gled ned elefantens snabel og gjemte seg. Elefanten finn panikk. Han begynte å lage bråk, dro trær opp og gjorde stor skade, og ropte skilpadda som selvfølgelig aldri svarte, og elefanten kunne ikke finne han.

Neste morgen, da elefanten hørte folk passere, spurte han dem om hva tiden var, og en av dem svarte: “Solen er oppe nå og vi skal på marked og skaffe oss noen yams og friske blader”. Da forsto elefanten at skilpadda hadde lurt han og begynte å spørre de forbipasserende om få låne et par øyne ettersom han ikke kunne se. Men ingen kunne unnvære sine egne øyne og lot elefanten stå der i blinde.

Omsider krøp marken forbi, og da han så den store elefanten hilste marken ærbødig. Han ble svært overasket da elefanten hilste tilbake. Marken ble faktisk smigret. Elefanten sa: “Se her, mark, jeg har mistet mine øyne. Kan du låne meg dine et par dager? Jeg vil gi de tilbake ved neste markedsdag.” Marken var så smigret over å ha blitt lagt merke til av elefanten at han lykkelig gikk med på det. Marken tok ut sine veldig små øyne og ga dem til elefanten. Da elefanten puttet øynene i sine tomme glugger, la huden seg rundt øynene så tett at da neste markedsdagen nærmet seg, var det umulig for elefanten å ta dem ut igjen og gi dem tilbake til marken.

Marken minnet stadig vekk elefanten på å gi øynene tilbake, men elefanten lot som om han ikke hørte. Og noen ganger sa han med en meget høy stemme, “Hvis det er noen mark her, så er det best for dem at de ikke står i veien, for de er så små at jeg ikke kan se dem og hvis jeg tråkker på dem så vil de bli knust til en ekkel pøl.” Siden den gang har marken vært blind. Og derfor har også elefanten så små øyne, helt ulik resten av hans store kropp.

Dayrell, Elphinstone: Folk stories from Southern Nigeria West Africa”, Longmans, Green and Co, 1910

Comments

comments