Rommets begrensninger #12

2
283

I går fortalte jeg på Fortellerkafe Oslo som har tilholdsted på Asylet. Om du ikke har vært der, er det et meget lite lokale (altså hvor fortellerkafeen arrangeres), det er smalt og lengre enn bredt og fylt opp av fire langbord. Dette lokalet har vært fast tilholdsted for fortellerkafe siden 1995, stedet er etablert og stemningen er intim og passer en rekke fortellinger. Jeg fortalte «50 prosent Ondskap» der i går, et program som bygger på heltekvadet om Volund, et verk fra norrøn diktning. For en slik fortelling var rommet alt for lite og itillegg, som Øystein (verten i går) minnet meg om, jeg har innøvd deler av fortellingen i et uterom. I fortellingen er det innarbeidet brå vendinger for å endre dynamikk. Ellers blir fortellingen flat og tung å høre på. Disse vendingen hentes ut fra et fysisk møte med rommet, vendingen bygges opp ved hjelp en koregrafisk tilnærming som gjør et jeg brått kan snu fortellingen inn i et raseri. Det fikk jeg ikke til i går, nettopp fordi rommet er for lite og publikum bortimot sitter opp i deg.

Eksempel på et uterom man kan øve i.
Eksempel på et uterom man kan øve i.

Energi i fortellerstilen kan hentes fra flere steder. Etter pause, f.eks. fortalte jeg erotiske fortellinger, her hentes energien utfra kommunikasjonen med publikum og timingen i forellingen. Det er altså en rekke faktorer å ta hensyn til når man forteller, ikke alle fortellinger som egner seg i alle rom eller for alle typer lyttere.

Comments

comments

2 COMMENTS

  1. jeg var der i går og likte at du «hentet» energi ved å plutselig stanse opp; ba oss publikum om å snakke kort til neste mann som et lite avbrekk, og så fortsatte du fortellingen. jeg, for en, så avbrekket som en minne på bevisstheten, eller rettere sagt , oppmerksomheten, og da vi var ferdige med å snakke med hverandre, så jeg frem til fortellingens fortsettelsen; » ok, hva nå? fortell oss!». flotte bilder fra fortellingen. takk, Heidi.

Comments are closed.