Regleeventyr er et type folkeeventyr.

I følge folkloristen Ørnulf Hodne er dette en av de type folkeeventyr vi ikke har så mange av i Norge. Det meste kjente eventyret er sannsynligvis: Pannekaka. Videre hevder Hodne at det er barna som mest morer seg over disse fortellingene. Personlig tror jeg at disse folkeeventyrene også kan ha en underholdende funksjon for voksne, men fortellertypen er krevende å fortelle, enten det er for barn eller voksne.

Regler, som er en del av regleeventyret, blir vanligvis forbundet med barns kulturformidling. Forfatteren P.L Travers hevdet at barns regler hadde enten mytiske eller funksjonelle opphav. Hun skrev:

Eena, Meena, Myna, Mo which is now used in various versions for deciding who is going to be It in a game, is supposed originally to have been a Druidic counting out formula for choosing human sacrifices.

Et av grepene når man arbeider med regleeventyr er å leke med rytmen og da kan lek med ord og rymter var en fin innfallsvinkel. For å leke med ord og rytmer kan man ta noen av barnas regler som utgangpunkt. Ta en ”elling” og lag en liten rytmisk formidling ut av det. Eller bruk de til øve på litt tunge gymnastikk.

Elle melle deg fortelle,
skiper går ut i år,
rygg i rand,
to i spann,
snipp, snapp, snute,
du er ute.

Ennikken, pennikken, suffikken,
mø affen, daffen,domma, dø

erkon, verkon, vestavind
kjøre med båtsmann ut og inn
kil, kal, kobbel, kei
gå du din vei.
Gurimalla, allefalla,
aprokiose, paprimose,
fasan, tarsan, blå.
Sol i øyet,
hengekøye,
mudder-maske,
sluddersnaske,
du skal stå.

Regle – og remseeventyr er noe av den enkleste form for fortelling. Fortellingen har en enkel handling som gjentas. I muntlig fortellerkunst sammenheng er regleeventyr en god trening. Regleeventyr er en lek med og en fin måte å opparbeide et positivt forhold til sitt språk. Regleeventyr er også en måte å lære seg å trene opp sin evne til å huske. Videre er regleeventyr en lek med rytmer. Regleeventyr er ikke lett å formidle innenfor en kunstnerisk ramme. Her er nøkkelen å finne rytmen og arbeide med interaksjonen.

Interessant står det i en av utgivelsene til Norsk Folkeminnelag. om en gammel jødisk ”påskesang” fra det 14de århundre som kalles ”den ærverdigste medlem i familien”. I reglen skal visstnok hele den jødiske historie være indoktrinert. ”Påskesangens” regle lyder som følgene:
”Et kje, et kje kjøpte min far for to skilling og en pfenning.
Da kom katten og spiste kjeet, som far kjøpte for to skilling og en pfenning.
Da kom hunden og bet katten som…
Da kom stokken og slog hunden, som bet katten osv
Da kom varmen og brændte stokken, som slog hunden, som
Da kom vandet og slukket varmen, som brændte stokken, som
Da kom oksen og drak vandet, som slukket varmen, som
Da kom slakteren og slaktet oksen, som drak vandet, som
Da kom Dødsengelen og tok slagteren, som slagtet oksen, som
Da kom den milde Vorherre og overvandt Dødsengelen, som tok slagteren, som slagtet oksen, som drak vandet, som slukket varmen, som brændte stokken, som slog hunden, som bet katten, som spiste kjeet, som far kjøpte for to skilling og en pfenning.”

En annen bakgrunn for regleeventyrene hevdes å ligge i Midrash Rabba eller Den store Midrash som er jødisk bibeltolkning. Her oversetter jeg fritt teksten fra kap. 38,13:

Nimrod sa: Tilbe ilden!
Abraham: Skal jeg så tilbe vannet, det kan slukke ilden?
Nimrod: Tilbe vannet!
Abraham: Skal jeg da tilby skyene som frakter vannet?
Nimrod: Tilbe skyene!
Abraham: Skal jeg tilbe vinden som sprer skyene?
Nimrod: Tilbe vinden!
Abraham: Og skal vi tilbe mennesket, som kan stå imot vinden?

Regleeventyret har en enkel, repeterende handling hvor det hele tiden legges til noe og ofte nøstes det ut på slutten.

Eksempel på regleeventyr.

I år vil jeg feire 20 års jubileum som forteller. Følg med her.
Bøker jeg har skrevet her og her.

Blogglistenhits





Comments

comments