Prinsen som giftet seg med sin egen halvdel – ni dager til forestilling

0
167

I går underviste jeg fra 0915 til 2015, derfor lite annet ble gjort. Så det blir en fortelling som nedtelling i dag også. Men en sterk kvinne er det!
Kilde: Ramanujan, A. K. A Flowering Tree and Other Oral Tales from India. Berkeley London: University of California Press, c1997.

Da var en prins som var blitt voksen og kongen ønsket at han skulle gifte seg. Men den unge mannen ønsket ikke å giftes. Han lyttet ikke til noens råd, ikke engang de eldre. Faren truet med å henge seg selv om prinsen ikke giftet seg. Da sa sønnen: «Det er greit. Del min kropp i to, begrav min ene halvdel i et bedd av blomster. Det vil skape en kvinne. Henne skal jeg gifte, henne og ingen andre.»

Kongen ble forferdet for han var red sønnen skulle dø og sa: «Er det ingen annen måte, en enklere måte å gjøre det på?» Prinsen svarte: «Det finnes ingen annen måte. Kvinner er uhåndterbare. Det er vanskelig å ha kontroll på dem!”

Omsider gikk kongen med på det. En ekspert dele prinsens kropp i to halvdeler og gravla den ene halvdelen i et bedd med blomster. På bare noen få dager, sto en vakker kvinne opp fra blomstene. Prinsen ble hel som om han aldri hadde mistet halve seg. Kongen giftet disse to slik skikken var. Prinsen fikk bygget et palass på et øde sted, der bodde hans kone og han besøkte henne der. Kongen likte sin sønns kone, og besøkte henne nå og da for se til at hun hadde det godt.

En dag kom en trollmann til det stedet. Han så det vakre palasset og gikk rundt det. Kongens svigerdatter som sto foran vinduet, fikk øye på han og smilte.

Trollmannen tok losji i en eldre kvinnes hus i nærmeste landsby. Den gamle kvinnen laget blomsterkranser for kongens svigerdatter hver dag. Trollmannen laget en vakker krans en dag, ga den til den gamle kvinnen og sa: «ta med den til kongens svigerdatter og fortell meg hva hun sier.»

Den gamle kvinnen gjorde som trollmannen sa og kom gråtende tilbake og fortalte at kongens svigerdatter var blitt sin og hadde slått den gamle i ansiktet og sent henne på dør. Trollmannen trøstet henne og sa: «Ikke bekymre deg. Hun ville bare fortelle meg at hun har mensen.»

Et par dager senere, laget han en krans til og ga den til den gamle kona. Denne gangen dyppet hun hendene i hvit lime og strøk den gamle kona over brystene. Hun gikk gråtende hjem. Da trollmannen så de hvite merkene sa han: «Ikke bekymre deg. Hun forteller meg at det er fullmåne.»

Noen dager senere, sendte han den tredje blomsterkransen. Denne gangen dyppet kongens svigerdatter sin hånd i sort blekk og slo kvinnen på ryggen. Igjen gikk hun gråtende hjem og fortalte hva som hadde skjedd. Mannen smilte og sa: «Det betyr at hun vil at jeg skal komme bak palasset neste nemåne natt.»

Da han bega seg dit en natt, hang det et tau fra et vindu. Han grep det og klatret opp og inn vinduet. Der ventet hun på han. Hun var lykkelig og de elsket. Hun sa til han: “Om du kommer som du er, vil ikke vaktene slippe deg inn. Du må kle deg om og du kan komme hit ofte.» Den unge mannen svarte: «Det er enkelt.» Deretter kom til henne omskapt som en slange. Kan kom seg inn gjennom rørene, og vel inne hos hennes skapte han seg tilbake til mann og de elsket. Det gikk mange dager på denne måten.

En dag da prinsen kom for å se til sin kone, fikk han øye på en slange som gled ut et av rørene. Han kalte på sine tjenere som drepte den der og da. Han ba dem om å kaste den døde slangen utenfor palasset og så gikk han til sin kones rom. Han sa: «Vet du, jeg så en slange komme ut av dette huset. Du er heldig, jeg så den og fikk den drept og kastet den ut.» Hans kone skrek til og ropte: «For en grusom handling.» Så svimte hun av.

Da hun kom til seg selv, var hun fylt med sorg over at elskeren var drept. Men hun lot som om det skyldtes en frykt over at en slange hadde vært inne hos henne. Prinsen prøvde å trøste henne før han dro. Han sa: «Hvorfor er du redd? Slangen er drept og borte.»
Fra da av sørget hun. Hun sluttet å spise og å sove. En dag kom det en dasayya, en hellig medisinmann, for å be om almisser. Hun inviterte han inn og ba han om en tjeneste.

«Jeg gir deg en rupi om du kan gå og se om det ligger en død slange utenfor.» Han gikk ut og fant slangen og gikk tilbake med beskjed om at det lå en død slange der. Da sa hun til ham: «Ta den døde slangen og kremer den og kom til meg med asken. For det gir jeg deg to rupier.»

Han tok slangen og kremerte den på rituelt vis og samlet asken som han brakte til henne. Hun ga han tre rupier og tre til. «Gå til en gullsmed og hent en talisman,» beordret hun. Dasayya gjorde dette og kom tilbake med en talisman. Hun la sin elskedes aske i talismanen og bandt rundt skulderen. Hun fortsatte å sørge over sin døde elskede og ble stadig tynnere.

Prinsen fikk høre om dette og tenkte: «Min kone sørger. Jeg må reise for å trøste henne. Hun blir stadig tynnere.»

Han reiste til palasset og spurte henne om hvorfor hun var så blek og tynn. Han snakket med og til henne på alle slags mulige måter. Han ba henne fortelle hva som hadde skjedd. Men munnen var lukket. Hun fortalte ingenting. Han tok henne på sitt fang og brukte alle de kunstene han kjente til for å overtale henne. Omsider sa hun: «Hva annet kan jeg gjøre. Du holder meg her som i et fengsel. Jeg ser deg en gang hver gang det er fullmåne. Hvordan kan jeg være fornøyd eller lykkelig?» Kongens sønn følte seg truffet da han hørte om hennes sorg.
«Jeg skal være her hver time, hver dag,» sa han for å trøste henne. Det var ikke det hun ønsket. Hun sa: «Jeg skal gi deg en gåte. Om du kan svare, skal jeg kaste meg i ilden og dø. Om du ikke kan svare den, må du kaste deg i ilden og dø. Om noen spør oss hva som skjedde, kan ingen av oss forklare hva som skjedde. Om du er enig i dette, vil jeg gi deg en gåte. Om ikke, la oss slutte.»

Prinsen var enig i dette. Han la sin hand på hennes og sverget. Da sa hun:
En for å se
To for å brenne
Tre for å bære det på skulderen
En mann ved låret
En elsker ved brystet
Hva betyr dette?

Prinsen grublet og stønnet I dager for å finne svaret. Det var umulig, og som løftet tilsa, hoppet han I ilden og døde.

Hans kone som var hans venstre halvdel, fant en ny elsker og levde lykkelig.

Comments

comments