fredag, november 22, 2019
Home Blog Page 772

Fra poesi til scene #34

0

Vi gjorde et interessant forsøk i dag på muntlig fortelling 2. Studentene arbeider primært med intervjuer som de skal forme til fortellinger og forestillinger og har under denne samlingen arbeidet seg fra struktur til elementer som skal fylle ut fortellingen. I en oppgave brukte vi poesi for å strukturere et scenarie.

Først laget de et dikt utfra følgende struktur:

  1. Følelse
  2. Farge basert på følelse
  3. Handling
  4. Lyd
  5. Følelse

Deretter utvidet de diktet til å omslutte en liten fortelling og resultatene ble flotte. Et lite grep som formmessige gode fortellinger.

Oppvarming #33

0

Oppvarming

Som forteller er det lurt å venne seg til å varme opp og trene litt hver dag. Her er et oppsett på oppvarming dere kan følge til å begynne med, etter hvert finner du nok dine egne preferanser når det gjelder øvelser.

  1. Gni hendene fort mot hverandre til du kjenner du blir varm opp armen.
  2. Slå med håndflatene raskt på kroppen, begynn nede ved føttene og slå oppover kroppen.
  3. Stå med føttene med litt avstand og tærne skal peke litt innover, ha en knekk i knærne. Rull med hodet og forkroppen nedover til armene og hodet henger slapt ned mot gulvet. Pust fire ganger og for hvert pust slapper du av. Rull opp til stående.
  4. Stå på samme måte som over, framfor deg forestiller du deg at det står et brennende lys. Du skal prøve å blåse så flammen beveger seg gjennom å trekke pusten inn gjennom nesa og puste ut gjennom munnen. Du tømmer deg helt for oksygen før du trekker pusten.
  5. Samme som over, men denne gangen legger du en lyd på utpust. Du skal forestille deg at lyden kommer fra føttene, og på neste utpust fra knærne og slik fortsetter du til hodet er det siste punktet du fokuserer på når du lager lyd. Ikke press ut lyden, men la «den ligge på» utpusten.
  6. På forhånd har du tatt en gammel kortstokk og på hvert kort har skrevet ned ulike instruksjoner som: fortell som en prest, veiv med armene, beskriv et bilde, fortell fort osv, alt du måtte komme på av fortellerstiler, måter å bruke stemme og kropp på og hva du kan fortelle. Du trekker to kort og improviserer det som står på kortene. Gjør dette i tre runder.

Den immaterielle kulturarven #30

2

Jeg vil i to år framover sitte i kulturrådets fagkomite for den immaterielle kulturarven og har de to siste dagene sittet fordypet sammen med den andre medlemmene i søknader. I motsetning til andre fagområder skal vi ikke rådgi i forhold til penger, men hvem som kan inkluderes i Unesco’s ulike lister og eksempler. Det har vært utrolig lærerikt, først og fremst fordi de andre medlemmene har en dyp kunnskap om dette området og fordi jeg tvunget til å sette meg inn i dette emnet.

Men hva så med fortelleren? Som fortellere I Norge har vi primært vært opptatt av enten være i litteratur – eller scenekunstdelen og vi har diskutert lite den immaterielle kulturarven. På meg selv kan jeg kjenne en frykt for å bli knyttet til en romantisk ide om tradisjonsbæreren, og at vi gjerne forbinder den immaterielle kulturarven med en nasjonalidentitet primært til oppvisning for turister, hvilket det også er. Den immaterielle kulturarven hander om noe mer. Det handler ikke om en stagnasjon som må bevares, men om hvordan tradisjon tilpasses den moderne konteksten eller samtiden. I Unesco sammenheng handler det f.eks. om gode praksis eksempler som kan hjelpe land i sør.

Jeg mener at det blant fortellere eller kanskje fortellermiljøet er to gode praksiseksempler som har modeller verdt en Unesco titt. For det første er det studiet ved HiOA, dette er helt unikt i europeisk sammenheng og kanskje på verdensbasis. I over 20 år har det blitt utviklet metodikk og undervisningsmodeller som er kopiert inn i mange andre sammenhenger enten det er undervisningsplaner eller som enkeltstående workshops.
Det andre er Nordisk fortellerseminar som operer etter en godt utprøvd modell og som kunne vært lett overførbart til andre sammenhenger utenfor Norden. Kjernen i begge modeller (uten at jeg kjenner nordisk fortellerseminar noe særlig godt) er fokus på muntlig overlevering hvilket jo er midt i blinken for Unesco.

Poenget er at det for fortellere er verdt å se nærmere på den immaterielle kulturarven!