Home Blog Page 739

Selvskryt ja takk

0

I dag var oppdraget å ha en times forestilling for pensjonistene på HiOA. Oppdragsgiveren som det strengt tatt kan kalles i denne sammenheng skrev i etterkant:

«Svært mange kom til meg etter Fortellerforestillingen din i dag og takket for opplegget og dagen – mange ga uttrykk for at det var flotte fortellinger, men ikke minst at fortellingene ble godt fortalt – en «proff in action» som en sa.

Jeg koste meg. Takk igjen.»

Hallvard

0

Jeg kommer til å savne Hallvard. Hallvard hadde dyp røst som bar langt og Hallvard var ivrig etter å lære og bli instruert. I to år hadde jeg han som student, han var min eldste student. Han var vel nærmere 80 år når han begynte som student på muntlig fortelling 1, dette skulle bli hans andre karriere. Han tok ikke studiet for å bli en god bestefar som skulle fortelle eventyr til barnebarn, han studerte for å bli en rågod forteller. Eventyr var han dessuten ikke så begeistret for. Det syntes han var kjedelig. Likevel hadde han et par av dem i sitt repertoar. Hallvard var nemlig med på turne i skolen da vi dro til Rygge med fortellerrazzia. Da var han over 80 år. Hvilken gave for oss å ha med menneske på over 80 år på turne.

Det var når han høstet fortellinger fra eget liv det traff som kraftigst, enten det var fra et liv i Moskva, Afrika eller Stange, og ikke minst om sin far. Nå er Hallvard borte.

Elvelangs

0

Fra ca. 2000 til 2004 var jeg med som forteller i arrangementet elvelangs ved Akerselva. Det første året var en oppstart med markering, naturlig nok. Jeg har arbeidet med koreografen Kate Bresee. Jeg fortalte en fortelling som to dansere danset til og en rekke dykkere kom fra elven som et høydepunkt i arrangementet.

De andre gangene har vært med fortellere, hvor vi har stått i skråning eller i en sving og dannet en flaskehals med våre fortellinger.

Å fortelle ute er spesielt magisk, om man da kommer seg over alle de faktiske hindringene som ligger tilstede i et uterom. Det er lydmessig støy og mye å hvile øynene på. Om man treffer med fortellingen, danner fortellingens landskap et rom for lytterne å gå inn i og denne konsentrasjonen er magisk. Man bør derfor være spesifikk i sitt valg av fortelling. En kort fortelling er grei, men ikke nok til å danne dette rommet. Lang fortelling er for krevende for konsentrasjonen.

Denne torsdagen skal jeg tilbake til elvelangs. Line Alsaker og jeg skal fortelle sammen slik vi engang gjorde. Jeg ser fram til det. Vi kommer til å stå ved en bro, så gjelder det da å finne ut hvilken.