Home Blog Page 729

Sundiata

0

På lørdag var jeg og min yngste sønn og hørte Sundiata fremført av Jan Blake og Sereba brødrene. Det er ikke første gang jeg har hørt dem fortelle dette afrikanske eposet, men forestillingen var mye mer på plass nå enn sist gang jeg hørte den. Det er heller ikke mitt første møte med det afrikanske eposet. Rundt 1999 var jeg så heldig å få arbeide med nå avdøde Aliou Cissokho, en griot fra Vest Afrika. Forestillingen ble aldri min av flere grunner, vi fremførte eposet en gang. For det første var jeg ikke moden nok den gangen, fortellerfaget var fortsatt nytt for meg og jeg hadde ikke de riktige verktøy til å takle et såpass voldsomt materiale. Eposet ble fortalt til meg av grioten og under forestillingen sang han fortellingen mens han spilte på sin kora og jeg oversatte deler av fortellingen. Så min rolle var å overføre fortellingen til en norsk publikum. Eposet handler om Sundiata, en konge i Mali, hans foreldre, hvordan han reiser seg og tilsist blir konge. En annen grunn til at fortellingen aldri ble min, er at eposet framføres primært av menn. Her har Jan Blake og Co gjort et godt grep med å fokusere på kvinnene i fortellingen.

For meg er høydepunktet i fortellingen og forestillingen når det forkrøplede barnet Sundiata klarer å reise seg og hente et helt baobab tre til sin mor, og jeg skulle ønsket forestillingen stoppet der. Samtidig ser jeg viktigheten av at de tar med morens død, slik at forestillingen avrundes der den begynner og med oppreisning til moren som ble mobbet og trakassert som barn.

Fordi dette er et epos er det rytmiske og musikalske helt essensielt og et sterkt element i forestillingen som løfter det til å bli en felleskapsopplevelse.

Å besøke Tallinn

0

For noen uker tilbake var jeg i Tallinn i forbindelse med EU prosjektet Tales. Vi var nærmere bestemt i den gamle delen og som en del av prosjektet fikk vi en guided tur. For en fantastisk vakker by, men guiden var meget nasjonalistisk og man fikk et inntrykk av at Estland alltid var først når det gjaldt det meste. Kanskje det er en etterdønning etter en undertrykkende historie?

IMG_5964

Byen var svært lite gjestfri, med noen unntak. Unntaket var den svært så dyre middelaldermiddagen vi spiste, vi betalte ikke akkurat for smaken, men kanskje opplevelsen? Toalettet hadde en middelalderstandard, bokstavelig talt og vi måtte gjennomføre noen middelalderritualer. Litt sånn som å besøke Tusenfryd, regner jeg med. Altså et opplegg for å torture turister, som vi elsker å bli for da har vi tross alt noe å fortelle om.

IMG_6001

Partneren fra Estland var selvfølgelig hyggelig, men hun kjenner vi, og hun hadde gjort sitt beste for å gi oss en uforglemmelig opplevelse ved siden av å drive prosjektet videre.

IMG_5987

Uansett Tallinn er ikke den første byen jeg vil streve etter å besøke igjen.

Selvskryt ja takk

0

I dag var oppdraget å ha en times forestilling for pensjonistene på HiOA. Oppdragsgiveren som det strengt tatt kan kalles i denne sammenheng skrev i etterkant:

«Svært mange kom til meg etter Fortellerforestillingen din i dag og takket for opplegget og dagen – mange ga uttrykk for at det var flotte fortellinger, men ikke minst at fortellingene ble godt fortalt – en «proff in action» som en sa.

Jeg koste meg. Takk igjen.»