Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

En høne å plukke…… #39

For en god del år siden fortalte jeg et program jeg hadde laget sammen med Mathilded Grooss Viddal, kalt «Høna som fridde til prins prump», en program basert på et norsk folkeeventyr. I helgen har jeg sittet og lest meg igjennom en eventyrkatalog og ser at høna dukker opp her og der. Hva er det med denne høna som gjør at hun egner seg som protagonist i en rekke eventyr? Jeg har vokst opp med høner og en mannevond hane. De er ustyrtelige komiske der de legger hodet på snei og lager en lyd bestående av en rekke vokaler, nede i strupen som de drar ut, mens de løfter på det ene benet for å ta et skritt. Det er som om de leter etter noe, hvilket de sikkert gjør, en stor feit mark kanskje? I en fabel, riktignok med en hane, blir en edelsten et ergelig funn, da han egentlig ønsker en kraftig mark.

Hun, høna, finnes altså i en rekke folkeeventyr og viser seg fra flere sider. Hun er ikke som en rekke andre dyrekarakterer ensidig framstilt (reven er sleip, bjørnen dum osv.), hun er mangsidig framstilt, enten som i den egenskapen å faktisk være en høne som i eventyret «Høna tripper i berget». I folkeeventyret vi fortalte var høna en driftig dame med full kontroll over natur og mennesker, mens i fortellingen om Dovrefjell framstår hun som rimelig dum, såpass dum at hun mister livet i revegapet av den grunn. I «Høna og hanen i nøtteskogen» er hun grådig, I et annet evetyr maser hun ustanselig på mannen hanen om at han må kjøpe sko til henne. I «hanen som druknet i ølkaret» sørger hun så kraftig at hele verden sørger med henne. Så hvordan kan det ha seg at høna har plassert seg godt i folketroen på denne måten?

Fortellerarrangement på HiOA 5. mars #37

Alle arrangementer har gratis inngang.

Det blir tre fortellerforestillinger spredt utover dagen den 5. mars.

Først på dagen, morgenen, kl. 0900 blir det fortellerfrokost med studenter fra muntlig fortelling 2.
Tittel: Skjebnens symfonier
Sted: Fyrhuset /Kafe Deilig Pilestredet 52
Programmet har en varighet av ca. 2 timer, men man kan komme og gå som man vil.

Kl. 1130 framføres fortellerforestillingen ”Harald – en konge med bart”

kongenmedbart

Her fortelles historien om Harald Hårfagre, en magisk, politisk, historisk og humoristisk fortelling. Historiske rykter forteller at vi alle stammer fra Harald, en guttunge som ble oppdratt av en kjempe på Dovre og som vant slaget i Hafrsfjord i 872. Fortellerforestillingen blir framført av tre masterstudenter: Ingeborg Karoline Spjelkavik Rød, Thor-Andé Walløe og Synne Sagstad Imeland.
Manus: Ingeborg Karoline Spjelkavik Rød, Thor-Andé Walløe, Synne Sagstad Imeland og Mimesis Heidi Dahlsveen.
Regi: Mimesis Heidi Dahlsveen
Varighet: 50 minutter
Sted: Pilestredet Park 35

Kl. 1900 har vi fått storfint besøk av den britiske fortelleren Ben Haggarty som fremfører ”The Blacksmith at the Bridge of Bones”. Ben Haggarty er en av foregangsfigurene når det gjelder renessansen i muntlig fortellerkunst som satte i gang for over 30 år siden. Les mer om Ben her.
Varighet: 1 time
Sted: Pilestredet 32.

For mer info, kontakt Mimesis Heidi Dahlsveen (heidi.dahlsveen(at)hioa.no)

Harald – en kollektiv tekst #36

En av de interessante prosessene rundt skapelsen av ”Harald – en konge med bart” er hvordan vi artikulerer fram en felles fortelling. Det er tre stykker som forteller den samme fortellingen og for meg er det viktig at de har en felles fortellerstemme, videre er historien vi tar utgangspunkt i, en historie som har mistet sin kulturelle og historiske kontekst og som da har en form som ikke trenger igjennom i dag.

Prosessen mot en fortellerforestilling har vært slik. Materialet som har vært utgangspunktet ble delt inn i emner og temaer. Hvert emne ble behandlet for seg og jeg fant annet materiale knyttet til dette emnet, det kunne være folkeeventyr som har samme tema eller tolkningsmateriale der det var mulig, eller annen relevant teori.

Materialet ble lest igjennom i fellesskap. Basert på lesningen improviserte fortellerne, ved hjelp av ulike verktøy som gjenstander eller fokus, som nå sitter dere på stoler eller går i sirkel, fram en fortelling. Denne improvisasjonen ble gjenstand for opptak som så ble transkribert. Etter transkriberingen satte jeg sammen tekstene og ga det en struktur og form som dannet utgangspunkt for videre arbeid.

På den måten får et ansvarlig eierforhold til forestillingen.