Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

#27

Jeg husker ennå følelsen av å ikke være trygg. Jeg var 19 år og studerte i Paris. Det var tidlig om morgen og jeg skulle ta undergrunnsbanen, det var ingen å se, bortsett fra en mann som sto lent opp mot rekkverket ned mot metroen. Da jeg passerte han, merket jeg hans blikk og visste at han fattet min utenlandske naive ungdom. Hans skritt etter meg ned på den tomme stasjonen var som ekko som omsluttet meg. Og han hvisket, formet ord såpass høyt at de nådde meg og jeg økte min takt. Det gjorde han også. Toget sto der og der inne var det også tomt, bortsett fra en mørkhudet kvinne. Hun så oss komme, hun steg ut av vogna, gikk mot meg. Jeg kjente henne ikke, likevel ropte hun: ”Der er du endelig” og hun slo sine varme armer omkring meg. Så ledet hun meg inn på toget og døren slo igjen bak oss. Den fremmede mannen sto alene igjen på stasjonen. Jeg glemmer henne aldri.

Bøygen intervju

Intervjuet ble foretatt rett etter gjennomføring av Bøygen #1.

  1. spørsmål: Hvordan opplevdes det å arbeide i denne formen?

Deltaker 1: Først litt kleint, fordi det er en stund siden vi har gjort sånne øvelser, sånn sett ble jeg påmint om at det bør vi gjøre oftere og det er bra. Jeg syns det gir historiene noe og det var artig å oppleve at en bevegelse gir noe av de samme tankene slik som å sparke i snøen. Det gir noen oppdagelser.

Deltaker 2: utfordrende på en god måte. Jeg føler det er trygt at vi kan fabulere i vei og at det blir noe av det. Jeg blir så imponert over hva de andre får til og føler at det jeg gjør er nokså trivielt. Men samtidig føler jeg at jeg får en positiv trygghet. Jeg vet jo at jeg kommer der etter hvert.

Deltaker 3: Jeg syns det var fint å jobbe med tempo i fortellingen og kroppen samtidig for da setter det seg på en annen måte enn når man bare bruker stemme.

Deltaker 4: Det var godt å arbeide så fokusert og konsentrert. Vi ble en veldig samkjørt gruppe og vi var alle tilstede. Så var det interessant å observere at noen ganger brukes bevegelsen til å understreke det man sier og noen ganger det helt motsatte så det blir absurd. Hvor morsomt det kan være og ulike betydninger det får.

Deltaker 5: Jeg syns det var veldig spennende og interessant å jobbe sånn. Det var gøy å få impulsene fra bevegelsene. Vi lagde bevegelsene sammen og det var en ny innfallsvinkel. Det var ufordrende. Det var vanskelig på en måte å følge historien med bevegelse, ble usikker på en måte. Men absolutt veldig spennende.

Deltaker 6: Spennende og så gir det en trygghet å skape noe sammen først helt uten ord. Nå høres kanskje dette utrygt ut, men det skaper faktisk trygghet og ro. Vi faller i ro sammen. Det var deilig og behagelig når jeg kom inn, jeg kom jo inn litt senere, jeg skjønte hva som var igang. Når du bare…… Så var det bare å følge med. La seg rive med. Og det du sa deltaker 3 at det med tempo gir knagger for å huske historien.

  1. spørsmål: Hvor fikk dere fortellingene fra?

Deltaker 6: Man ser for seg et bilde, man strekker ut en hånd, hva får jeg tak i der? Jo der fikk jeg jammen tak i den hesten vi snakket om i Ridehuset.

(lattermild bifall)

Meg: Jeg tenkte faktisk på det, jeg tenkte hun har da ingen erfaring med hest.

(mye latter)

Deltaker 6: Han lever. For nå skulle vi gå i retning av ridehuset. Det blitt sånn tegneserie.

Deltaker 5: jeg fikk det fra bevegelsen. Her er det noe jeg føler, så bygget jeg på en måte på det.

Deltaker 1: Du kjente på bålet på en måte.

Deltaker 5: ja. Jeg prøvde å se for meg et bilde hvor jeg strakk ut hånden, jeg så for meg at det var i Norge.

Deltaker 4: Det var bevegelsen kombinert med at du sa: tenk på en gang du skulle plukke et bær eller lignende. Det var bare det som datt inn i hodet mitt.

Deltaker 3: Det var noe du sa som gjorde at et lite minne fra gamle dager kom opp.

Meg: Det var ikke bevegelsen, men det var ordet?

Deltaker 3: ordet ja.

Deltaker 1: Nei du sa sparke noe. Og har stått mye på bussholdplasser og sparket isklumper for å få poeng, vi fikk mye poeng om vi traff bil. Men jeg har aldri vært uvenn med svarte isklumper. Den kom fra intet. Stått mye aleine på bussholdplasser og langt ute i skogen og…. Funnet på leker. Bra å kjede seg.

Deltaker 2: Min kom fra bevegelsen. Også plutselig var jeg da i ettermiddag med barnebarna som skulle hentes på skolen….

Deltaker 1: Å det var i dag?

Deltaker 2: Jaaaa….. Jeg kom for sent.

Meg: Du kom ikke for sent.

Deltaker 2: nei, jeg kom for tidlig. Og når jeg først hadde sett X framfor meg gråtende, så var det, så fortsatte jeg å se det han da… disse skøytene hvor han svinget rundt og var plutselig….. så det der med at han ikke ville være med Preben på skitrening…. Det med ryggen var jo bare en unnskyldning for noe han ikke ville. Jeg har fått streng beskjed av pappaen at de skal, de syns jo det er så gøy når de kommer dit.

  1. Spørsmål: Når følte du at din fortelling fungerte best?

Deltaker 2 Det var kanskje åpningen tror jeg, det andre måtte jeg bare finne på. Det var det bildet som jeg så så tydelig for meg. Jeg trenger litt tid, så det fungerte best i dag.

Deltaker 1: jeg syns jeg fikk mer grep på det lengre ut i fortellingen, plutselig så ble den mer til og jeg skulle gjerne ha fortalt den engang til fordi jeg teknisk ser den i fugleperspektiv.

Deltaker 3: Det er avslutningsreplikken. Det er den delen jeg husker best og som ble avslutningen.

Deltaker 4: Det er det bildet som først kom til meg, det er det jeg husker best.

Deltaker 5: Jeg vet egentlig ikke helt. Jeg syns det er vanskelig å svare på det. Jeg syns egentlig ikke det funket så veldig. Jeg vet ikke helt, jeg tror jeg må øve mer på det.

Deltaker 6: Jeg syns også starten. Jeg er mer komfortabel der, men også når bevisst skrudde opp og ned tempo.

  1. spørsmål: Hvordan var det å lytte til de andre?

Deltaker 6: Det var veldig billedgjørende. Alle var kjempeflinke med pausene.

Deltaker 5: Det var gøy å se alle, det var så mange forskjellige historier, spennende å se historiene gjennom bevegelsene som vi hadde gjort, å se forskjellige ting som kom ut av det.

Deltaker 4: Jeg syntes det var veldig levende. Jeg hadde lyst til å fortelle alle historiene sjøl.

Deltaker 3: Det var interessant å se hva som de hadde valgt å gjøre fort og sagt, i forhold til fortellingen også. De valgene som ligger bak.

Deltaker 1: Ja, ikke sant, at vi har laget de bevegelsene sammen, så gjør det at du… du har det i deg, du blir sittende å følge med på en annen måte fordi du tenker at nå kommer den. Du er litt med da.

Deltaker 2: Det var utrolig spennende å legge merke til hvordan du laget bildene, de er veldig levende, og med utgangspunkt i bevegelsen og dette med rytme og tempo og sånn som jeg selv ikke gjorde så mye ut av, men det er jo spennende å jobbe videre med. Jeg syns jo den historien din var jo et lite drama på to minutter.

  1. spørsmål: Hva trekker du med deg videre herfra?

Deltaker 2: Ja, sånn i forhold til videre forløp her vil jeg si at jeg virkelig skal bli flink til å kaste meg ut idet. Bare ”go with this” jeg merker jo, det er gøy å merke hvordan ting kom. Jeg har jo ikke dramet på årevise. Jeg har bare drevet med forelesninger og teori på en måte. Det er så gøy å få være utøvende igjen. Og da i en sånn uformell setting med å mye oppmerksomhet og konsentrasjon og så mye konsentrasjon fra de andre. Kjempelærerikt.

Deltaker 1: Være litt sånn streng med… jobbe metodisk med ”typ tre bevegelser”, bruke kun de uansett hvilken historie du skal fortelle for å løsne på den (knipser), tar ting bort fra hodet og mer inn i kroppen for vi er så intellektuelle og tanke… det er så mye hjerne… Men hva skjer? Det stopper. Bli flink til å gå ut på gulvet hjemme, aleine eller med andre, det er veldig lurt.

Deltaker 3: Det å få historien mer inn under kroppen med rytme og sånn som jeg ikke har arbeidet så mye med. Det var veldig nyttig.

Deltaker 4: Ja, det å bruke tempo og bevegelse. Hvor mye det kan gi til en helt enkel historie. Ikke sensurere, men man trenger ikke å fortelle alt så lenge man leker med slike virkemidler.

Deltaker 5: Jeg er veldig enig. Det jeg tar med meg aller mest er inspirasjon, jeg føler … i det siste har jeg kviet meg litt for å fortelle. Så det har vært kaste seg ut i det og kjenne at det har man lyst til å gjøre mer. Så det var veldig deilig.

Deltaker 6: Jeg kan bruke det rett i skolen på tirsdag, der har de vært sitt stykke som de kan øve på med tempo… Tror det kommer til å sitte enda bedre.