Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

”Mommy Makeover” #195

Jeg har vært i Danmark og dermed gått glipp av fenomenet ”mommy makeover”, det vil si mødre som får et behov for å fikse seg selv etter å ha satt en til flere borgere til verden. Nok en skrape i det som er menneskelig skal bøtes på. Strekkmerker og hengende hud gjør ulykkelig og endorfiner strømmer ut av et snitt laget med en skarp skalpell. Alderdom er i ferd med å bli en særegen raritet.

Jeg har alltid trodd det var naturlig å ikke ligne sin mor, kanskje det bare er meg. Men når mor ønsker å ligne datter, hvem skal da datteren ta avstand fra i sin søken etter seg selv?

Kunsten å være et kulturelt innslag #191

Jeg opptrer ofte på konferanse. Dette er fin og grei jobb som jeg føler jeg har en del erfaring i, fokus i denne type fortellersituasjon er for meg å bidra med reflekterende underholdning. Her er noen punkter jeg mener kan være en veiviser i slike sammenhenger. Rammen er gjerne at man har 10 – 15 minutters rådighet, men oppdraget er ikke «lite» av den grunn fordi man kvier og forbereder seg like mye som til en lengre forestilling. Husk at du i slike oppdrag ikke kan hvile i en lengre fortelling, her er det snakk om konsentrert energi kick.

Ha flere korte fortellinger, ikke en lang som varer i 10 eller 15 minutter. Du skal treffe en bred lytterskare og det er verdt å gi dem noe de selv kan gjenfortelle senere. Det hender heller ikke sjelden at fortellingene f.eks. blir brukt i foredragene som kommer senere på konferansen.

Varier i repertoaret, her gjelder «ha ha» og «aha» – altså latter og en følelse av åpenbaring. Jeg henter ofte i denne sammenhengen fortellinger fra: jødedommen (som forklarer ulike gjenkjenbare fenomener), sterkt bearbeidede fabler, sagn fra der jeg kommer fra (de også bearbeidet for en situasjon som en konferanse), Hodja fortellinger og inneimellom indiske, afrikanske eller jødiske dilemmafortellinger.

Husk at konferanserom er gjerne store, du kan ikke dra lytteren til deg, du må rekke ut til lytteren. Du kan ikke ha såkalt «mykt fokus» i øynene og gestene må strekkes ut.

Fordi konferanserom som oftest er store, er de av gjerne klangmessige grunner, teppelagte. Dette fører til at du må bruke en mikrofon, (tepper demper lyd også din stemme) prioriter en løs mikrofon du kan feste på deg. Vær da obs på klær og hår som skurrer i mikrofonen. Ventilasjon og tepper i rommet fører også til at stemmen fort kan bli tørr, ha vann i nærheten.

Ikke ha oppdraget før pause eller på slutten av dagen. Ha det enten som åpning av konferansen eller etter en pause. En konferanse består av foredrag og ditt kulturelle innslag har ikke nok varierende parametre til å gi en ny energi til forsamlingen. Lytterne må nok en gang lytte, selv om det er en annen måte å lytte på.

Blogglistenhits

Å ha hund #190

Se forrige innlegg her.

Når du får deg en hund får du, om det ikke skulle være helt klinkende klart og opplagt, et annet vesen inn i deres liv. En hund er ikke som en katt, for kattevant er jeg og dette er noe helt annet. Jeg har alltid katt og i min barndom var det en av min hovedsysler til de voksnes gruvekkende fortvilelse. Enhver katt møtt på veien ble fraktet hjem og i en kort periode klarte jeg å hamstre 14 katter i stort og smått, da kom reven på besøk. Reven viste seg senere å være min bestefar som fikk den vanskelig oppgaven å påta seg rollen som et rovdyr. Ja, dette var 1970 tallet og ville katter funnet og fraktet hjem ble ikke sendt til omplasseringer.

Nok om det. En hund er ikke en katt, det har jeg klart å stadfeste fort i våre liv, en hund har en flokk, mens en katt er selvstendig skapning som elegant hopper unna når den finner det for godt. Nå var jo en av hovedgrunnene til at jeg fikk hund var at jeg skulle komme meg i form. Jeg skulle tvinges ut av min bedagelighet minst tre ganger om dagen. En katt klarer å ta sine nødvendige turer på egen hånd, det gjør ikke en hund. EN hund fotfølger deg, BORTSETT fra på tur. Da værer jeg Atsjoos lengsel etter å bryte ut av sitt bånd og løpe av gårde. Det har skjedd to ganger. Jeg tenkte at nå skulle vi øve på å gå uten bånd, det hadde gått fint, tror jeg, hadde det ikke kommet en jogger løpende som han satte etter. Jeg tror det hadde gått fint andre gang også. For å korte litt ned på vandringen, tenkte vi skulle leke med en slik gul ball. Hunden tok ballen i munnen og stakk.
Resten av hverdagen og helligdag og ferie, forfølger hunden deg. Til sengs, til bords og ikke minst til det nødvendige. Det er kanskje det mest storveise, du sitter der ”på hjørne”, som min mor sier, og tenker ikke på at du glemte å lukke døren helt og godt og forsikret igjen. Brått blir den slått opp på vidt gap og et vesen kommer logrende inn. Dette vesenet er utrolig lykkelig når du reiser deg opp og den kan kikke godt ned i doskåla. Og du vet jo at den nest beste aktiviteten den gjør, spesielt om du ikke våkner tidlig nok om morgenen, er å slikke deg våt i ansiktet.

Blogglistenhits