Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Mer privat

Jeg har fått noen henvendelser om at jeg må være mer personlig på bloggen. Det er en tynn og fin linje mellom det å være privat og det å være personlig. OK, så skal jeg gjøre et forsøk. Jeg tror at for å være personlig må jeg åpne for utvalgte private rom som kan være gjenkjennbare for det offentlige rom.

Akkurat nå sitter jeg på kontoret, eller er i ferd med å ende en dag på kontoret. Jeg skal stikke og kjøpe dyremat til hund og katter. Det ble brått for varmt for min del, jeg rekker ikke å ta ferie før denne fredagen og da er styggværet tilbake visstnok. I dag blir det sannelig takeaway og en lykkelig 13åring. Verdens beste takeaway er på St. Hanshaugen, asiatisk – stekte nudler med biff. Hjemme venter vask og derfor drøyer jeg den ut. Dette føles som bare pjatt, men kanskje det nytter for noen å lese pjatt.

En tilbakelent selfie

En tilbakelent selfie

Uansett dagen har vært effektiv med korrekturlesning av bokmanus, fakturaer og reiseregninger skrevet, samt et kapittel i håndboken til EU prosjektet Tales.

Da er det punktum for dagens personlige blikk inn på privaten.

Hvem bor under en bro? – En manual i å forstå troll – AT 122

Jeg har nå lest igjennom hele ”Norsk eventyrbibliotek” i min jakt etter å forstå troll. Jeg har notert ned 183 folkeeventyr som involverer troll på en eller annen måte. Dette er ikke alle folkeeventyrene ”i hele Norge”, det er for eksempel flere fortellinger fra Asbjørnsen & Moe som mangler. Likevel, på grunn av omfanget, mener jeg eventyrene representerer trollene slik de framstår i folkeeventyrene. Det jeg har sett etter er alle slags begreper jeg oppfater som troll, hvilket jo er en tolkning jeg har foretatt. Du har f. eks. begrepet ”trollkjerring” som både kan være betydning av en ondsinnet kvinne, en heks eller et kvinnelig troll. Utfra skikkelsens plassering i fortellingen og beskrivelse av handlingen, har jeg foretatt tolkningsmessige valg om hun er et troll eller ikke.

I fortellingene er trollet en forutsetning for eventyret, enten som en del av plotet, som en underliggende trussel, som en del av handlingen eller som en igangsetter for fortellingen.

Etter å ha notert ned de ulike fortellingene, har jeg sortert dem etter AT systemet for å skape en oversikt. AT systemet som antyder hva slags type fortelling du har med å gjøre har blitt revidert inn i ATU systemet, men fordi dette er etter samlingen nevnt over ble utgitt, følger jeg det gamle systemet.

Ved det laveste tallet finner du nummer 122. Dette nummeret forteller at eventyret befinner seg innenfor dyreeventyrgruppen. Og her finner du det mest kjente trolleventyret vil jeg påstå: fortellingen om trollet som lever under en bro. Dette eventyret møter vi i mange uttrykk fra barnehage alderen. I samlingen har eventyret fått tittelen ”Geitene og risen” og her er det er en jernbro geitene må over.

I dagens tradisjon er dette et eventyr som gir oss en innføring i begrepet troll, det legger til rette for vår forståelse: det er stort, farlig og lar seg overvinne. Det er vel ingen som ikke kjenner til ”De tre bukkene som gikk til seters for å gjøre seg fete”, og ikke bare det – hvor mange varianter skaper vi ikke selv ut av eventyret ettersom vi vokser til. Trollet byttes ut med foreldre, lærere og byråkrater og lignende. Et trekk fra eventyret skiller seg fra andre folkeeventyr, her er det den som er størst som er helten. Vanligvis i 3tallsloven – eller bakvektsloven, er det den minste som klarer å redde situasjonen. Men her er det den med størst horn og som tramper tyngst, som overvinner trollet.

Trollet framstår som en vokter i overgangen mellom to verdener: hjemme og ute i naturen. Overgangen blir gjennom replikkvekslingen ritualisert. Det er som om fortellingen ønsker å fortelle oss om hvilke hindringer vi møter mellom barndom og det å vokse, hva som forventes av oss når vi forlater ”hjemme”.

Trening av ferdigheter #300

På tirsdager prøver jeg å legge ut innlegg som er litt mer teoritunge. Innenfor estetiske praksiser er det gjerne en frykt for teori. Men teorien skal hjelpe en å sette rammer for en refleksjon.

Tenk at dette utgjør innlegg nummer 300 så langt i år, men til saken….

Sett at du skal ha et kurs, eller en klasse i muntlig fortelling, kan du tenke på følgende:

Ferdighetstrening er sentralt i en muntlig fortellingsprosess. Trening lar deltakere/elever/studenter forbedre sine fortellerferdigheter samtidig som de arbeider med ferdigheter knyttet til de viktigste målene for et f.eks. kurs. I et språkkurs, for eksempel, kan taleøvelser gjøre en fortelling bedre og på samme tid forbedre språkkunnskapene. Ferdighetstrening kan bestå av følgende:

  • Trening på fysisk bevegelse / gester / pust
  • Ordspill / arbeid med stemme og tale
  • Teknikker på å formidle og huske en historie

En av utfordringene med muntlig fortelling er prosessen med å gå fra en skriftlig tekst til å formidle den muntlig. Caroline Sire understreker viktigheten av å arbeide med elever slik at de er i stand til å lytte til ikke bare ordets mening, men også deres lyd (rytme, ordvalg, osv.).

Forteller Fred Versonnen argumenterer for at det er viktig å gjøre elevene kjent med begrepet «naturlig fortelling.» Læreren bør vise elevene «døren» som leder dem på veien mot muntlig fortelling ved å åpne den på gløtt og gi dem muligheten til selv å gå gjennom den, forklarer han. I tillegg til tekniske språk-og kommunikasjonsferdigheter, understreker Suse Weisse at det også er emosjonelle ferdigheter som kan utvikles i et kurs som involverer muntlig fortelling, som for eksempel selvtillit og åpenhet.

Ifølge Diane Sophie Geerts, bør en workshop alltid være en subtil blanding av teori og praksis. Hver workshop bør respektere og integrere hver enkelt person, mener hun. Kapasiteten til hver deltaker skal verdsettes slik at de kan bruke de foreslåtte verktøy fritt og uten frykt. Som Weisse, understreker hun både tekniske og følelsesmessige elementer av muntlig fortelling, og fremhever at en økt som inneholder muntlig fortelling bør tillate elevene å oppdage ikke bare rikdommen av muntlig fortelling, men også de mer tekniske aspektene ved det muntlig uttrykk.

Betydningen av dialog understrekes av en rekke fortellere. Et tilsvarende tema i voksenopplæringens teori er forestillingen om at tilrettelegging per definisjon skal være samarbeidende. Forteller Margaret Wenzel inkorporerer denne forestillingen inn i sitt arbeid med voksne og understreker at elevene tar med sin egen kompetanse og erfaring til et kurs. «Jeg sier: Jeg er forteller og dere er guider. La oss møtes på midten,» sier hun. «De merker at de er verdsatt i det at de allerede har en kunnskap, og gjennom denne opplæringen får de mulighet til å reflektere over sitt arbeid». Denne samarbeidsvinkelen har gitt resultater for Wenzel og hennes elever. «De bruker teorien, som er en konklusjonen av vårt arbeid sammen, i sitt yrke og praksis,» forklarer hun.

Jeg tenker at det viktig av ferdighetstreningen ikke består av øvelse på øvelse, men at det har en sammenheng med den konteksten det inngår i.