Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

I morgen er det Portugal

I morgen tidlig setter jeg kursen mot Portugal, mer om det straks. Men først vil jeg fortelle om en liten oppdagelse i dag. Vi, altså studentene på fortellerkunst og meg, arbeider med norrøn mytologi. Jeg har nevnt tidligere at jeg arbeider med en ny type manus utvikling som ikke er lineær. Hvor man først gjør et forsøk på å forstå stoffet og så legge på instruksjoner som er hentet fra skaldenes verktøy. Et av disse grepene oppdaget jeg altså i dag. Jeg satt og tenkte på skaldediktet om ”Slaget på Hafsfjord” – Harald Hårfagres siste slag i Norge. Det avsluttes med ”Husket på mjøddrikken”. Dette er for meg en prosaisk vending, her har de vært i stort slag og brått blir det viktig å få seg noe å drikke. På den måten markeres det at det nå er på tide med fest, men også hverdagen er tilbake. Denne detaljer kaller jeg en ”prosaisk detalj” for det flytter på en måte fokus fra det poetiske og over i noe mer hverdagslig, noe komisk. Så studentene måtte da skape prosaiske detaljer i sine scener, dette gir unike små liv til fortellingen.

Uansett, jeg drar til Portugal i morgen, min aller første gang dit. Jeg reiser dit for at vi skal avslutte EU prosjektet ”Tales” som du kan lese mer om her. Det skal være en avsluttende konferanse hvor manualen av to års arbeid skal deles ut. Og det aller beste, manualen kan du kikke i allerede, her finner du øvelser og opplegg, nå her:

En fin onsdagsgave til deg, syns nå jeg.
Som vanlig reiser jeg uten data, så blogging blir sporadisk fra Ipad, men noen innlegg er forhåndslaget og vil publiseres mens jeg er borte.

Fra personlig fortelling til norrøn mytologi

I går fortalte studentene på Fortellerkunst sine personlige fortellinger som de har arbeidet med i ca. 10 undervisningsdager, og sikkert mer på sin egen fritid. Denne gangen har ikke jeg fulgt hele deres prosess, det skyldes opprykket som har ført til mindre undervisningstid. Jeg initierte det og noen andre overtok arbeidet med å gi det struktur. I går framførte de altså sine fortellinger, en gruppe på skolen og de ni andre på Asylet. Rørende, god stemning og fortsatt saker å lære. Det er tre aspekter som går igjen som må arbeides videre med:

–       følelse av rom

–       språklig skapelse

–       plot

Det siste kan jeg si noe mer generelt om. En personlig fortelling som har en varighet av 10 – 15 minutter kan fort ligge nær stand up. Det er ikke noe galt i det, men fortellingen kan fort ”melkes” for gode poeng og plotet blir mindre viktig. Så lenge disse ”bait and switch” poengene tjener plotet fungerer det godt, men å skape poeng for å skape latter kan det gå på bekostning av opplevelsen av fortellingen.

I dag gikk vi raskt over til norrøn mytologi. En gang hadde det vært ønskelig å se på hvordan man kan skape en fullproduksjon, fra å skrive en prosjektbeskrivelse til å framføre selve fortellerforestillingen. Uansett, som introduksjon fikk studentene smake på et skaldedikt, før de startet arbeidet med myten. Det blir et intenst arbeid hvor studentene skal ha en forestilling oppe og gå om 14 dager.

Men det var hyggelig å treffe deg…

I arbeid med masterstudentene, må de etter hvert arbeidsmøte skape ulike tekster. De ulike tekstbidragene skal representere ulike sjangere: teori, skjønnlitterær og teoretisk refleksjon. Her følger en skjønnlitterær tekst etter andre arbeidsmøte.

Alle vil ta bussen når det regner. Det er trangt og blikket mitt vandrer fra folk til folk. Jeg får øye på han jeg håpet aldri mer få øye på. Han er ikke alene. Holder hennes hender.

Febrilsk beveger jeg meg gjennom folkemengden for å komme lenger unna dem. Jeg klarte det! Nå er det en hel menneskeskog mellom meg og dem.

Trodde jeg.

Går av bussen og til høyre. Titter ned i bakken, haster av gårde under paraplyen min. Fire føtter foran meg. To av de ekstremt velkjente. Hjertet setter seg fast et sted mellom hals og munn. I det jeg titter opp treffer mine øyne blink. Rett i hans pupiller. Brått slipper han hånden hennes. Nærmest synkront bryter vi ut: ”Oi! Hvordan går det? Lenge siden. Ehm. Hei!”

  • Går det bra?
  • Veldig bra, hva med deg?
  • Aldri hatt det bedre.
  • Uff. Kjipt med regnet i dag da.
  • Liker det litt jeg.

Han ser seg nervøst rundt og har fått røde ører.

  • Ja. Jo. Har du hilst på Anne?
  • Å, hei. Så deg ikke!
  • Hei.
  • Eller ja, dere har vel kanskje hilst før?
  • Ja.
  • Det er en stund siden.
  • Ja, sant.
  • Mmm.
  • Hm.
  • Vi må nesten gå, skal lage middag.
  • Ja, jeg også.
  • Men det var hyggelig å treffe deg.
  • Jo, likeså! Ha det!
  • Ha det!

Likeså, du liksom. Aldri hatt det bedre!

Tekst: Marianne Ek Hagen