Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Det finnes ikke en måte å sørge på

”Sitter du her nå?”. Døren min var åpen, det er den nesten alltid. rommet mitt er lite, derfor er døren åpen. Da føles det større. Men der sto hun, velmenende og medfølende, så fortalte hun om da faren hennes døde og hvor lite funksjonell hun hadde vært den gangen. Jeg lurte på om jeg skulle fortelle om da min far døde, det gjorde meg ikke noe særlig. Men det er en helt annen historie, med sin egen oppbygging. Men at jeg var i arbeid med et meget, meget sykt barn var noe andre ikke hadde maktet. Bare så det er sagt, min sønn som er rammet er kreft er nesten 30 år. Det har både sine fordeler og ulemper. Ulempen er at man har ikke krav på innsyn og kan ikke delta fullt ut slik man ønsker som foreldre. Vi har nå levd med en uvisshet i over et år, inne imellom gode nyheter, men stort sett dårlige. Det er absolutt en utmattende prosess.

Men det som plager meg mest er to ting. Det ene er at det finnes en tilsynelatende mal på hvordan man skal håndtere en slik prosess. Omgivelsene er ekstremt medfølende og ber deg ta vare på hva man nå enn skal ta vare på og du føler deg nesten umyndiggjort. Det andre er konstant påminning av hva som foregår gjennom eposter, SMS og direkte kommunikasjon: ”Hvordan går det?”, ”Tenker på dere”, egentlig vil jeg skrike rasende ut: ”LA MEG FOR FAEN VÆRE I FRED!”. Det kan jeg jo ikke, for det jo tegn på at man bryr seg. Men det plager meg, disse gjentatte ordene stadig skal minne meg om at livet er jævlig og egentlig burde jeg gråte konstant. Jeg er i en unntakstilstand og egentlig ønsker jeg kun tegn på at livet uansett går videre.

I april har jeg en liten jubileumsforestilling om døden og da skal folkeeventyretHanen som falt i bryggekaret” være en av fortellingene. Den tar for seg en sorgreaksjon som går av skaftet og tar det nesten hinsides, slik at det hele blir komisk. Du kan finne flere internasjonale varianter av regleeventyret her.

Fortellingen åpner med at hannen drukner i et kar med juleøl. Dette motivet har du også i kongesagaene:

Feig var de sagt
at Fjølne var,
i garden hans Frode
han fekk de kjenna.
Der var han lagi,
at log aat mjødhorn
hans bane vart
i vindlaus sjø

Det forteller at Kong Fjolne i besøk hos Frode faller ned i et mjødkar og drukner.

Ølet rammer fortellingen inn, hanen og høna brygger øl som hanen drukner i og hele sorgprosessen avsluttes med gravøl.

I store norske leksikon står følgende om gravøl:

Gravøl, gjestebud som i gammel tid i Norge gjerne ble holdt sjuende dag etter dødsfallet og derfor kalles sjaund (av norrønt sjau, 'sju'). Til gravøl måtte alltid grannelaget bli innbudt, og det ble sett som en plikt å møte frem. Gravøl skulle likesom andre gravferdsriter føre den døde trygt over til de dødes verden og dessuten hindre ham i å gå igjen. Gravølet var ikke egentlig noen sørgefest; det var tvert imot meningen at man skulle være lystig og glad, for at avdøde skulle få bedre ro og hvile. Gravølet var forbundet med arveølet, hvor den avdøde odelsmanns arving høytidelig overtok styret av ættegården. I boken “Vårt møte med døden” av Einar Hovdhaugen fortelles det at gravølet er en skikk fra førkristen tid, man vet ikke riktig hvordan det gikk for seg, utover at arvølet og gravølet gikk hånd i hånd. Når noen døde skulle jo andre overta. Det lå store omkostninger i å arrangere et gravøl, det var mye mat som skulle serveres og alle skulle inviteres.

Særtrekket ved denne fortellingen er jo at sorgen tar helt av, natur og gjenstander og mennesker føler med høna som har mistet sin mann til alkoholen. Verden blir snudd opp ned og på den måten uttrykker det noe burlesk. Burlesk i litterær betydning kan sies å være en grotesk imitasjon av det som er høyverdig eller patetisk. En annen assosiasjon man får er gråtekoner: ”De sitter indtil 8 i tallet, omkring kisten i sin egen baat. Deres dragt er sort med hvite, nonneaktige hodeklær. Man kan høre deres jammer paa avstand, mens farten gaar sagte over vandet. Naar de stiger i land, tiltar deres klagehyl. De graater virkelige taarer; thi det er deres fag, og denne embedsmæssige sorg har gode sportler. Disse gamle kvinder har en egen stil i hændervridninger og gebærder.” (Kilde Ørnulf Hodne, Norsk folketro)

vindu

Og det hele, altså fortellingen, avsluttes like brått som det begynte.

I år vil jeg feire 20 års jubileum som forteller. Følg med her.
Bøker jeg har skrevet her og her.

Blogglistenhits





Regleeventyr

Regleeventyr er et type folkeeventyr.

I følge folkloristen Ørnulf Hodne er dette en av de type folkeeventyr vi ikke har så mange av i Norge. Det meste kjente eventyret er sannsynligvis: Pannekaka. Videre hevder Hodne at det er barna som mest morer seg over disse fortellingene. Personlig tror jeg at disse folkeeventyrene også kan ha en underholdende funksjon for voksne, men fortellertypen er krevende å fortelle, enten det er for barn eller voksne.

Regler, som er en del av regleeventyret, blir vanligvis forbundet med barns kulturformidling. Forfatteren P.L Travers hevdet at barns regler hadde enten mytiske eller funksjonelle opphav. Hun skrev:

Eena, Meena, Myna, Mo which is now used in various versions for deciding who is going to be It in a game, is supposed originally to have been a Druidic counting out formula for choosing human sacrifices.

Et av grepene når man arbeider med regleeventyr er å leke med rytmen og da kan lek med ord og rymter var en fin innfallsvinkel. For å leke med ord og rytmer kan man ta noen av barnas regler som utgangpunkt. Ta en ”elling” og lag en liten rytmisk formidling ut av det. Eller bruk de til øve på litt tunge gymnastikk.

Elle melle deg fortelle,
skiper går ut i år,
rygg i rand,
to i spann,
snipp, snapp, snute,
du er ute.

Ennikken, pennikken, suffikken,
mø affen, daffen,domma, dø

erkon, verkon, vestavind
kjøre med båtsmann ut og inn
kil, kal, kobbel, kei
gå du din vei.
Gurimalla, allefalla,
aprokiose, paprimose,
fasan, tarsan, blå.
Sol i øyet,
hengekøye,
mudder-maske,
sluddersnaske,
du skal stå.

Regle – og remseeventyr er noe av den enkleste form for fortelling. Fortellingen har en enkel handling som gjentas. I muntlig fortellerkunst sammenheng er regleeventyr en god trening. Regleeventyr er en lek med og en fin måte å opparbeide et positivt forhold til sitt språk. Regleeventyr er også en måte å lære seg å trene opp sin evne til å huske. Videre er regleeventyr en lek med rytmer. Regleeventyr er ikke lett å formidle innenfor en kunstnerisk ramme. Her er nøkkelen å finne rytmen og arbeide med interaksjonen.

Interessant står det i en av utgivelsene til Norsk Folkeminnelag. om en gammel jødisk ”påskesang” fra det 14de århundre som kalles ”den ærverdigste medlem i familien”. I reglen skal visstnok hele den jødiske historie være indoktrinert. ”Påskesangens” regle lyder som følgene:
”Et kje, et kje kjøpte min far for to skilling og en pfenning.
Da kom katten og spiste kjeet, som far kjøpte for to skilling og en pfenning.
Da kom hunden og bet katten som…
Da kom stokken og slog hunden, som bet katten osv
Da kom varmen og brændte stokken, som slog hunden, som
Da kom vandet og slukket varmen, som brændte stokken, som
Da kom oksen og drak vandet, som slukket varmen, som
Da kom slakteren og slaktet oksen, som drak vandet, som
Da kom Dødsengelen og tok slagteren, som slagtet oksen, som
Da kom den milde Vorherre og overvandt Dødsengelen, som tok slagteren, som slagtet oksen, som drak vandet, som slukket varmen, som brændte stokken, som slog hunden, som bet katten, som spiste kjeet, som far kjøpte for to skilling og en pfenning.”

En annen bakgrunn for regleeventyrene hevdes å ligge i Midrash Rabba eller Den store Midrash som er jødisk bibeltolkning. Her oversetter jeg fritt teksten fra kap. 38,13:

Nimrod sa: Tilbe ilden!
Abraham: Skal jeg så tilbe vannet, det kan slukke ilden?
Nimrod: Tilbe vannet!
Abraham: Skal jeg da tilby skyene som frakter vannet?
Nimrod: Tilbe skyene!
Abraham: Skal jeg tilbe vinden som sprer skyene?
Nimrod: Tilbe vinden!
Abraham: Og skal vi tilbe mennesket, som kan stå imot vinden?

Regleeventyret har en enkel, repeterende handling hvor det hele tiden legges til noe og ofte nøstes det ut på slutten.

Eksempel på regleeventyr.

I år vil jeg feire 20 års jubileum som forteller. Følg med her.
Bøker jeg har skrevet her og her.

Blogglistenhits





Folkeeventyr

Jeg vil påsta at folkeeventyr den største kategorien fortellinger en forteller formidler i Norge. Eventyr kommer av det latinske ordet «adventura» som betyr merkelig hendelse eller underfull hendelse. Folkeeventyret beskrives på følgene måte:

ei prosaforteljing som har levt i munnleg tradisjon og som har eit fiktivt innhald, ‘som ikkje blir trudd på’. Det er dikting som tek utgangspunkt i det røynlege liv, men som sprengjer alle rimelege grenser og ofte innheld mykje overnaturleg og fantasifullt.

Folkeeventyret er ikke knyttet til tid og sted som sagn, det bygger på motiver som engang var levende trosforestillinger.

Folkeeventyret kjennetegnes av stilistiske kjennetegn som motsetningslov, tretalls lov og innlednings og avslutningsformler.

Enlarge

bro
Enhver bro bør ha et troll.

Selve ordet eventyr er avledet av ordet adventura (underfull hendelse) og ordet eventyr brukes i dag kun i Danmark og Norge. Ordet eventyr kan også referere til en skjønnlitterær sjangre som fortellinger skrevet av H.C. Andersen, hvor han bygger fortellingene på tradisjonelle motiver. Eller mer moderne Angela Carter som brukte motiver som inspirasjon til f.eks. noveller. Men som Ørnulf Hodne skriver:

Et ekte folkeeventyr er en internasjonal prosafortelling av ukjent opprinnelse. Den har et overnaturlig og fantastisk innhold som har blitt muntlig – og skriftlig – overlevert i en rekke varianter innenfor en folkelig fortellertradisjon som omfattet både barn og voksne.

Nå kan man diskutere Hodnes bruk av begrepet ”folkelig” da det man fort danner seg et bilde av analfabetiske og fattige som fortalte eventyr. I det hele, det romantiske bildet av hvordan den muntlige tradisjonen foregikk har endret seg de siste ti årene. Det har vist seg at evnen til å kunne lese har påvirket folkeeventyrenes motiver i langt større grad enn man trodde. På en annen side, understreker det ”folkelige” at folkeeventyrene tilhørte eller ble knyttet til et bestemt fellesskap.

Folkeeventyrene representerer en rik og mangfoldig diktning, samtidig er det noen trekk som går igjen og som gjør at man kan finne like folkeeventyr både innenfor og på tvers av ulike kulturer. Dette er en styrke for dette materialet, da man som forteller i dag kan sammenligne ulike varianter av et eventyr og finne sin egen stemme i dette. Men samtidig kan det være en fallgruve fordi det kan føre til at man som forteller oppfører seg som en kulturkolonist.