Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

The storytelling circle – the pilot – first day

In connection with the EU project Tales, the master student Ingeborg and I are trying out the concept of ”storytelling circle” or ”storycircle” and today we had our first trial. This took place in a upper secondary school, in «construction and building» – do you not see that we have a challenge? Yes, that’s right. It was very challenging, yet we managed to some extent to try it out. The purpose was to tell from Norse mythology and in between should there were exercises that hopefully would make them tell. We planned that I should tell a long story with breaks, it was soon clearly that this I could forget. They dropped out of the story already in the beginning.

The day started with a meeting with a substitute teacher and a kind of warning against the students we were going to work with. The students have high absenteeism and many had this program as third choice, ie a non-motivated group. Furthermore, several had writing – and reading difficulties.

When we arrived the room, a large ”construction room”, the room was already made ready with 30 chairs in a circle. Eventually the students came, some swearing when they saw the circle and discovered that they were not going to do what they were used to. But they sat down, they moved the chairs, I corrected this and said that the chairs should stand where they stood and this was more or less OK for the students. All the students were boys aged 16, with a few older. Me as a storyteller had to ”be on it” all the time to make sure that noone got room to think about anything but what we were doing.

Here is the scheme that we managed to implement:

  1. Presentation – this went smoothly.
  2. Telling of the ”ting” in the medival time and the character Hrolf Gange and telling the creation myth in Norse mythology. Here they fell off, this was completely beyond many people’s frame of reference.

After that I forgot completely the retelling and went straight to their presentation.

  1. They gave their name and added an unimportant information about themselves. All said something and we got info such as: «I am a foreigner» or «I’m bored» or on what kind of clothes they wore.
  2. Heiti: They should replace their name with a statement that said something about them like ”I am the one who tell stories.” Everyone said something, but one started with «I’m the one who goes to school»; and most repeated this.
  3. the story of the name: it looked like they could tell something about their own name, this was done in pairs.
  4. Dilemma story: Instead of continuing the Norse tale, I chose a dilemma story. Some could argue for a particular choice that should be made at the end of the story.
  5. Changes in the circle: Everyone was told to switch places, so they did. On the one hand we can say that it’s great that they actually did what was required, but be aware that most exercises always had an ”attachement” of comments from students.
  6. A key was passed around and everyone said something about where this key led: Like a loft filled with weapons or a garage with a car or an empty room.
  7. The key and two objects were placed on the floor and now the students should create a relationship between objects. One student had a hint of a story about his grandfather who took part in a war in Syria, while another told a story that was related to the dilemma story mentioned earlier. A third told a story about a girl who got drunk.

10 additional items were placed on the floor and they were asked to select a an object related to their own lives. This they told a partner. Then they should imagine the object in 10 years. Most items were in their short stories thrown.

  1. Here they were asked to imagine how and when they were about 10 years. And tell this to a partner. One boy said he was a soldier in Afghanistan. Another that he had his own firm in Gambia.

Actually we wanted to run the whole programme in one, but was told that it was essential that they took a break. This was placed here. A boy was standing back to look at the objects and asked where they came from. Several of the items belonged to my grandmother.

12 after the break, I told one ghost story and it was perhaps the highlight in the programme. There was no sound coming from the students.

  1. I put on the floor patches that were structured into a skeleton of a story. I asked the students to enter the circle and put it together to a structure. First, they were hesitant, but one entered and suddenly there were several who became involved.
  2. Now the students should create a more comprehensive narrative of the structure and here one young man stood up and placed himself in the middle of the circle and told a long story. He placed weapons and murder at the end of the story, he was a skilled storyteller, something I gave feedback. on But I also said that I personally was not too fond of guns and getting shot in a story. The student was to some extent agree, but he felt that the story needed it. Another student gave a moral to the story: One should rely on their own choices and not listen to everyone else’s opinions.
  3. Now it was not time for more and I finished with a dilemma story.

After the circle we asked if there were any volunteers who could stay and be interviewed by Ingeborg as a focus group. We got a group of 6 students and they had positive feedback on the program. One said that he felt it was easier to say something in the form we had than in a regular classroom program. We received both acclaim and several came up and pressed our hands after we were finished.

Fortellersirkel Første gang i pilotprosjektet

I forbindelse med EU prosjektet Tales, prøver masterstudenten Ingeborg og jeg ut begrepet fortellersirkel og i dag hadde vi vår først utprøving. Dette skulle foregå på videregående skole, ”bygg og anlegg” – ser du ikke allerede her at vi har en utfordring? Ja, det stemmer. Det var meget utfordrende, likevel maktet vi til en viss grad å prøve det ut. Hensikten var å fortelle fra norrøn mytologi og inneimellom skulle elevene gjennomføre øvelser som var knyttet til at de skulle fortelle. Det var en lang fortelling som skulle fortelles, men det kunne vi bare glemme. De falt av fortellingen allerede i begynnelsen. Det hele startet med møte med en vikarlærer og en slags advarsel mot type elever vi hadde med å gjøre. Elever med stort fravær og hvor mange hadde denne studieretningen som tredje valg, altså en ikke motivert gruppe. Videre hadde flere skrive – og lesevansker.

Da vi ankom rommet, et stort verksted for å bygge, var sirkelen satt på plass av læreren, med 30 stoler. Etter hvert kom elevene tuslende, noen bannet når de så sirkelen og oppdaget at de ikke skulle gjøre det de var vant til. Men de satte seg ned, de flyttet på stolene, men jeg korrigerte dette og ba stolene stå der de sto og dette respekterte de mer eller mindre. Alle elevene var gutter i alderen 16, med noen få eldre. Jeg som forteller måtte være på’n hele tiden og ikke slippe de av syne et sekund. Her kommer opplegget som vi klarte å gjennomføre:

  1. presentasjon – denne gikk greit.
  2. Fortelling om tinget i middelalderen og Hrolf Gange, samt skapelsesmyten i norrøn mytologi. Her falt de av, dette var helt utenfor manges referanseramme.

Etter dette glemte jeg helt gjenfortellingen og gikk på en presentasjon av dem.

  1. De oppga sitt navn og la til en uvesentlig informasjon om dem selv. Dette var deltakerne med på og vi fikk info som: ”Jeg er utlending” eller ”Jeg kjeder meg” eller hva slags klær de hadde på seg.
  2. Heiti: De skulle erstatte sitt navn med et utsagn som fortalte noe om dem som: Jeg er den som forteller. Alle sa noe, men en la malen med ”Jeg er den som går på skole”; noe mange gjentok.
  3. Navnefortelling: De så ut til at de kunne fortelle noe om sitt eget navn i par.
  4. Dilemma fortelling: I stedet for å fortsette den norrøne fortellingen, valgte jeg en dilemma fortelling. Her kunne flere argumentere for et bestemt valg som burde foretas.
  5. Forandring i sirkelen: Alle fikk beskjed om å bytte plass, dette gjorde de. På den ene siden kan vi si at det er flott at de faktisk gjorde det som var ønskelig, men vær obs på at de fleste øvelser hadde hele tiden et vedheng av kommentarer fra elevene.
  6. En nøkkel ble sendt rundt og alle sa noe om hvor denne nøkkelen førte hen: Slik som til et loft fylt med våpen eller en garasje med bil eller et tomt rom.
  7. Nøkkelen og to gjenstander til ble plassert på gulvet og nå skulle elevene skape en sammenheng mellom gjenstandene. En elev hadde et snev av en fortelling om sin bestefar som deltok i krig i Syria, mens en annen fortalte en fortelling som ble knyttet til dilemmafortellingen. En tredje fortalte en fortelling om en jente som drakk seg full.
  8. flere gjenstander ble plassert på gulvet og de ble bedt om å velge en gjenstand relatert til eget liv. Dette fortalte de til en partner. Deretter skulle de tenke på denne gjenstanden om ti år. Flere gjenstander ble i deres korte fortellinger kastet.
  9. Her ble de bedt å forestille hvor de selv var om 10 år. Og fortelle dette. En gutt fortalte at han var kriger i Afghanistan. En annen at han hadde et eget firma i Gambia.

Egentlig ønsket vi å kjøre i ett, men fikk beskjed om at det var helt nødvendig at de tok pause. Denne ble lagt her. En gutt ble stående igjen og kikke på gjenstandene og spørre hvor de kom fra. Flere av gjenstandene er etter min bestemor og det grep noen få tydeligvis.

  1. etter pausen fortalte jeg en spøkelsesfortelling og det var kanskje høydepunktet. Og vi kunne kanskje oppleve det vi kan kalle skapelsen av et fortellersted. Det var ikke lyd å høre fra elevene.
  2. Jeg la ut på gulvet lapper som skulle struktureres til et skjelett av en fortelling. Jeg ba elevene om å gå inn i sirkelen og sette det sammen. Først var de avventende, men en gikk inn og brått var det flere som engasjerte seg.
  3. Nå skulle elevene skape en mer helhetlig fortelling av strukturen og her var det en som plasserte seg midt i fortellingen og fortalte lenge. Han la inn våpen og drap på slutten, han var en dyktig forteller noe jeg ga tilbakemelding. Men jeg sa også at jeg personlig ikke var så glad i våpen og bli skutt i en fortelling. Eleven var til en viss grad enig, men han mente at fortellingen trengte det. En annen elev ga en moral til fortellingen: Man skulle stole på egne valg og ikke høre på alle andres meninger.
  4. Nå ble det ikke tid til mer og jeg avsluttet med en dilemma fortelling.

Etter fortellersirkelen spurte vi om det var noen frivillige som kunne bli igjen og la seg intervjue av Ingeborg som en fokusgruppe. Vi fikk en gruppe på 6 elever og de ga positiv tilbakemelding på opplegget. En sa at han følte det var lettere å si noe innenfor den formen vi hadde enn i et vanlig klasserom opplegg eller ute i friminuttet. Vi fikk både applaus og flere kom bort og trykket oss i hånden etter at vi var ferdig.

Fortellerkveld på Josefines Vertshus Forteller Helga Samset forteller: Snart kommer Kevin

IMG_6171

Fortellerkveld på Josefines Vertshus

Forteller Helga Samset forteller:

Snart kommer Kevin

Eg kjem frå Bø i Telemark. Der kan litt av kvart skje.

Og dette vet jeg: Den som venter på det vidunderlige kan komme til å betale dyrt.

Snart kommer Kevin blei til for ti år siden, da Helga fikk Statens kunstnerstipend som første forteller i Norge. Hun tok en tidlig Knausgård, og utforsket skillet mellom det personlige og det private. Resultatet blei en sår og ganske morsom fortelling om å være ung i Bø og USA. Forestillingen er smal og solgte dårlig i Den kulturelle skolesekken, men historien er skikkelig bra. På Josefine børster vi støv av teksten igjen og ser om den fortsatt har liv i seg. Helga har med seg Christer Slaaen på gitar, munnspill og gitar. Han synger country som ingen andre!

Da forestillingen blei satt opp i 2004 var disse medansvarlige :

Helga Samset: Manus og fortelling

Grete Nordberg: Regi og manus

Gunhild Nymoen: Dramaturgi

Forestillingen var coprodusert med Dramatikkens Hus (den gang Det åpne teater), og har fått støtte fra Norsk kulturråd.

  1. november kl. 1930

Billetter kjøpes kontant i døra.

Fortellerkvelder på Josefines Vertshus drives av fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen.