Home Blog Page 4

Stor opplevelse

0
Gyrid forbereder seg.

Det var en stor opplevelse å fortelle i Stockholm i går. For det første er Fabula, den svenske fortellerorganisasjonen, utrolige dyktige på å ta vare på oss. Vi fikk slippe inn i lokalene tidlig, de serverte oss nødvendig energi, introduserte oss og hotellet lå rett i nærheten. Og vi hadde en tekniker som styrte både lyd og lys.

Etter forestillingen hadde vi en samtale med publikum, de var varme og nysgjerrige. En lytter kom bort og sa: «Jeg skulle ønske jeg var en blanding av dere to.» I samtalen var lytterne veldig opptatt av hvordan Gyrid arbeidet. Hun forklarte og fortalte.

Johan, tekniker, ordner opp.
Gyrid forbereder seg.

Men de var også opptatt av materialet, hvorfor fortelle dette? Hvordan bringe inn de personlige fortellingene? Var noen av spørsmålene de stilte. Et par kjente materialet fra før, og en syntes vi hadde løst den bærende scenen på en opplysende måte. Dette er en scene vi har slitt veldig med – nemlig scenen mellom Hervor og hennes far. Den scenen er et helt kvad, derfor satte vi pris på at scenen har fått en funksjon.

Nå pakkes VÅR ned for en liten stund. Jeg kommer nok til å skrive mer om arbeidet her på bloggen, og rapport må skrives. Men selve forestillingen skal nå ta en liten pause.

I dag skal jeg undervise eller ha et kurs, som illustrer noe av arbeidet vi har gjort. Deretter spiser jeg middag med Fabula, før jeg reiser hjem tidlig i morgen.

Etter en natt i Stockholm

0

Da har jeg våknet etter en lang natts søvn. Det er lenge siden jeg har sovet så godt og så lenge. I kveld er det tid for forestilling! Jeg hadde noen livaktige drømmer. Blant annet hadde jeg puttet to mini elefanter og skilpadder ned i et akvarium og så kom jeg på at jeg hadde glemt å fore dem.

Her er en fortelling om en som også reiste bort:

Lua

Kilde: Myths and myth-makers old tales and superstitions interpreted by comparative mythology av John Fiske

En irsk fortelling forteller at James en natt våknet av lyder i kjøkkenet. Da han gikk dit, fikk han se en gruppe eldre kvinner som satt rundt ildstedet og drakk og lo og vitset. Da drikken var tom, tok de på seg røde luer og sang:
«By yarrow and rue, And my red cap too,
Hie me over to England,»

Så fløy de ut pipa. James løp inn i rommet, grep en lue og fløy med dem. De fløy over sjøen til et slott i England. Der fløy de inn i slottet, de fløy gjennom nøkkelhull fra det ene rommet til det andre og ned i kjelleren hvor de holdt en stor fest. Stakkars James, han var ikke vant til slik festing, han ble full og glemte å sette på seg lua når de andre gjorde det.

Neste morgen fant lordens butler ham døddrukken på kjellergulvet omgitt av tomme tønner. Han ble dømt til henging uten rettsak, men i det han gikk mot henrettelsen, var det en kvinne som ropte: «Ach, Jimmy alanna! Would you be afther dyin’ in a strange land without your red birredh?»

Lorden hadde ingen innvendinger. Den røde lua ble hentet. Da James skulle holde sin siste tale, sa han: «By yarrow and rue, And my red cap too, Hie me away from England,» Og så fløy han av gårde som en rakett tilbake til Irland.

Landet i Stockholm

0

Da har jeg omsider kommet meg fram til Stockholm. Akkurat nå befinner jeg meg hos Mats Rehman og hører han nynne på kjøkkenet, mens han lager mat til oss. På veien til Gardemoen fikk jeg beskjed om at flyet var kansellert, flyet skulle gå 1140, isteden ble flyttet over til 1500 flyet. Jeg er jo den som alltid sørger for å ha god tid, så du kan tenke deg hvor lenge jeg har sittet på Gardermoen i dag!!!!

Det har gått i ett i det siste og jeg er egentlig utmattet, men skal presse ut de siste kreftene i et par dager til. I morgen gjennomfører vi fortellerforestillingen Vår, deretter har jeg kurs (som jeg må planlegge) og så drar jeg hjem. Jeg veileder masterstudenter på fredag og får noe fri i helgen.

Jeg har to fine unge fortellere som jeg skal se på søndag. Det blir bra. De har høstprogram på kulturhistorisk museum, så det er bare å sette kursen dit i høstferien.
Neste uke, reiser jeg til Kina. Jeg fikk vite i dag at visumet har gått igjennom. Så kanskje det ikke blir så mye helg på meg allikevel, for jeg må øve til det også.

Når jeg kommer hjem, blir det et par dager her i Norge, før jeg må reise til Skottland for festival der.

Jeg skal ikke klage som får reise med fortellinger, og jeg har selv takket ja til alt. Men må likevel innrømme at jeg tar litt i noen ganger. Samtidig elsker jeg dette og kvier meg til «universitetshverdagen». Hadde det kun vært undervisning, veiledning og FOU, hadde det vært greit. Men jeg får en følelse av at mye av tiden på OsloMet går med til å drifte et universitet. Faith kom på forestillingen Vår i går. Jeg beundrer henne, hun er lykkeligere utenfor enn innenfor universitetet, og likevel kan hun fortsatt forske og drive på. Men hun er selvfølgelig et godt etablert navn, mens jeg …!
Det ordner seg.