Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Når du får storfint besøk

Følgende fortelling er en fortelling jeg kunne tenkt meg å få inn i mitt repertoar. Egentlig var det nå avdøde forteller Astri som gjorde meg oppmerksom på den.

Den er gjenkjennbar, men med et grusomt valg. Det kan være et problem å finne ut av hva du skal servere gjester.

I en tid langt tilbake, levde det en konge i Lydia ved navn Tantalos. Det ble sagt at han var sønn av selveste skysamleren Zevs. Det måtte han være, mente folk, for hvordan var det ellers mulig at han kunne være en konge med slik rikdom og velstand.

For å kunne gå igjennom hans kornåkre, ville det ta deg flere dager. Det ville ta deg måneder å kikke igjennom hans flokker med husdyr.

Tantalos var gudenes innvidde, han ble bedt til deres fester og han lyttet til deres utallige rås, men Tantalos var uverdig. Han stjal fra gudene, slik som nektar og ambrosia som ga til de han ønsket å ha som venner blant menneskene. Og for å befeste sin makt blant folk, fortalte han hemmeligheter om gudene.

En dag ba Tantalos gudene til seg. Han planla festen i flere uker, men hva skulle han servere. Han måtte servere noe som fikk gudene til å måpe av beundring, kanskje noe som ville gjøre han udødelig. Han satt hardt og tenkte, da han brått ble forstyrret. Inn i rommet kom hans lille sønn Pelops, Tantalos så på den lubne kroppen, de små hendene som hadde smilehull. Han løftet sønnen opp og satte han på sitt fang. Gutten røsket i hans skjegg, han tok sønnens hånd i sin og kjente den var seig av syltetøy eller bær. Han kysset sønnens hånd og kjente smaken av noe søtt. Da gikk opp for han hva han skulle servere……..

Da gudene kom, ble de behandlet som de mest verdige gjester. De fikk god plass rundt bordet og en stor gryte ble plassert midt på bordet. Så ble det servert fra gryta, en tallerken til hver. Gudinnen Demeter, fortsatt i sorg over tapet av egen datter, hev i seg maten. Hun tok opp et kjøttstykke og nærmest sugde bort kjøttet, hun så opp og så de andre gudene stirre på henne. Hun så på beinet og hev det fra seg med et skrik, en skulder var det hun holdt i hendene. Alle gudene, bortsett fra Demeter oppdaget hva som ble servert. Et barn.

Tantalos fikk evig liv, men det ble en straff for hans grusomme gjerning. Han ble ført ned i underverden og bundet fast ved et tre i et vann. Der skulle han stå til evig tid, i en evig døende tilstand og for alltid kjenne sulten. Treet han sto bundet ved, bugnet av frukt, grenene falt ned mot hans ansikt. Men når han strakk seg fram for å ta en bit, trakk treet sine grener tilbake. Det samme gjorde vannet, når han bøyde seg ned for å drikke vann, vek vannet unna hans tørre og tørstende munn. Og ikke nok med det. Fjellet Sipylos hang over og truet med å falle ned på han.

, ,

En narrativ tilnærming

I disse dager henger jeg meg opp i tre ulike tilnærminger til muntlig fortellerkunst, jeg prøver å orientere meg og sortere og kategorisere mitt arbeid. Hvorfor skal dette være av betydning? Det handler om metodeutvikling, om egen kunstfaglige utvikling og om å kunne samle teori og praksis innenfor færre begreper. De tre tilnærmingene jeg fokuserer på er den narrative tilnærmingen, den sosiale tilnærmingen og den poetiske tilnærmingen.

Jeg ønsker å si noe den narrative tilnærmingen. Narrativitet eller narratologi har sitt utspring i Roland Barthes essay”Introdution à l’analyse structurale des récits”. Barthes understreker at det finnes ikke et folkeslag som ikke har fortellinger og at narrativer er noe som angår mange fagfelt. Men også at det er i bunn og grunn et intrikat system av regler og enheter som er felles for alle fortellinger uavhengig av hvor, når og hvordan en fortelling blir formidlet.

I dag referer narrativitet både til forskning og forståelse av hva og hvordan en fortelling fungerer. Som forteller vil narrativitet innebære både en praktisk og teoretisk kunnskap om muntlig fortellerkunst. Nå som jeg så vidt har begynt å arbeide med den kvinnelige hærlederen Hervor vil en narrativ tilnærming bety å kunne forstå forskjeller på plotkonstruksjon i middelalderen og i dag, det vil også være å kunne lese fortellingen og å arbeide med fortellingen ut fra intertekstualitet, altså se på fortellinger fra samme syklus, men også å finne lignende fortellinger eller temaer i samtiden.

Noe av det viktigste er å forstå narrativ identitet, vi forteller den vi ønsker å framstå som, og denne identiteten endres avhengig av hvem vi forteller til. Et grep kan være å se på Hervor som om hun var en relativt ung kvinne i dag, hvordan ville hun ha oppført seg gjennom sosiale medier f.eks.? Hvordan vil hun ønske å framstå. Samtidig bør jeg ta hensyn at til at en fortelling ikke nødvendigvis skal tjene en karakter, men at det som oftest er omvendt. Karakteren skal tjene fortellingens tema.

Så var det bildene. På fotokurset for noen uker tilbake, anbefalte fotografen oss å arbeide ut fra et prosjekt. Mitt prosjekt ble naturlig gravlunden. Jeg går der nesten hver dag uansett og det passer til ”Hervor prosjektet” hvor kanskje den viktigste scenen utspiller seg ved en grav. Bildene vil derfor i en del innlegg framover være fra gravlunden.

En vulgær lørdagsfortelling

Å fortelle fortellinger handler ikke bare om å pynte på virkeligheten, det handler også om å degradere den. Det er fordi livet er slik, vi kan befinne oss i situasjoner som er fjernt fra det narrativet vi ønsker å fortelle om oss selv. Mange ganger handler det om å fortelle om det for å legge en demper på pinligheten og skammen degraderingen fører med seg. I går for eksempel, var jeg hos søsteren min før jeg skulle fortelle på Hvaler. Vi fikk da den ikke så gode ideen at vi skulle gå ned i kjelleren og hente en bok jeg kunne låne med meg hjem. Boken ble funnet og jeg kikket ivrig i den mens jeg gikk bort fra kjellerboden, uten å merke meg det ekstra trinnet som var i gangen. Det trinnet som du ikke merker før du står i det og kjenner gulvet forsvinne under deg. Jeg mistet selvfølgelig balansen og falt omkull ned på betonggulvet, Eva bøyde seg fram i en kraftig latterkrampe og jeg kunne ikke holde igjen noen lukkemuskler verken oppe eller ned, både jeg og nedentil lo, for å si det sånn.

Enlarge

661
Søsteren min som jeg regner tenker på meg som falt.

Enlarge

660liten
Venter på toget for hjemtur.

Følgende fortelling er mildt sagt vulgær, det er ikke en fortelling jeg noen gang kommer til å fortelle, likevel tror jeg det er verdt å nyansere bildet av tradisjonelle fortellinger, de dekker alle sjatteringer av livet også det du egentlig kunne ha deg frabedt.

Kilde: Zarma folktales of Niger
Av Amanda Cusham

I en landsby fantes det en vakker kvinne. Det var ingenting som kunne sammenlignes med hennes skjønnhet. Hver gang guttene kom til hennes hjem for å snakke med henne, gjorde hun ikke annet enn å fjerte. Likevel var ikke dette nok til at guttene stoppet å komme. Snart hadde hun drept tjue gutter med sin fjerting. Om en gutt bestemte seg for å fri, visste han slektninger at de ikke trengte å tenke på en medgift.

En dag fikk en ung mann høre om kvinnen og han forberedte seg for å dra og fri. Hans familie satte seg i mot det. “Vil hun virkelig drepe en gutt som kommer for å snakke med henne?”, spurte han. “Du kan ikke reise.” Men gutten nektet å høre på det. Han gikk inn i skogen og spiste “gum arabic”. Da han kom tilbake til landsbyen, kjøpte han en kalabass med rå peanøtter og grønne bønner og ba om å få det kokt. Etter å ha spist det, fant han lim som kunne forsegle hans anus, og så ventet han utålmodig på kvelden skulle komme slik at han kunne besøke henne. Da kvelden falt på gikk han for å besøke henne. “Salaam aleikum.” Hennes far og mor ønsket han velkommen og sa at jenta pleide å sitte utenfor sin hytta når hun snakket med frierne. Gutten gikk til hennes hytte og jenta kom ut for å møte han. Hun spredte ut en matte og de satte seg. Jenta sa ikke noe, men begynte straks å prumpe: “Atibuum buum, atibuum buum buut.” Etter hennes tredje runde, begynte gutten på sin runde. Han reiste seg og tok bort limet fra anus og begynte bombingen. Hans fjert sa, “Gaddu, gaddu, gadal, ga du, duut.” Begge arbeidet noen runder annen hver gang. Men jenta var snart utslitt. Og svak som hun var, døde hun.