Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Jeg husker alle mine lærere fra grunnskolen og VGS #myepåspill

Jeg husker alle mine lærere fra grunn – og videregående skole. Jeg husker hva de lærte bort, men aller best husker jeg deres nærvær i rommet. Jeg er jo så heldig å vokse opp i en tid da lærere fikk lov til å utøve sitt kall i mangfoldighetens tegn, de fikk være lærere. De var viktige navigatører i et liv jeg skulle forme. De fikk meg til å elske å lese og erverve meg ny kunnskap, noe jeg fortsatt ikke kan gi slipp på. Stadig melder jeg meg på nye kurs for å lære mer. De bragte inn i mitt liv en hunger etter å vite, etter å se livet fra flere synsvinkler.

Jeg hadde også dårlige lærere, de husker jeg også. Og noen lærere var både gode og dårlige på en gang, det vil si noe var de fryktelig dårlige på, mens andre emner var de eksperter i.
Jeg husker min aller første Frøken, som vi kalte henne. Jeg var en stille elev, rett og slett stum de første årene på skolen og det var helt greit. Rektor R. samlet alle elevene på slik at vi skulle få høre Snorres Kongesagaer, han levde med geberdene som det heter. Vi var en klasse med uro, med elever som i dag ville ha fått en eller annen diagnose, men vi hadde lærere som viste kjærlighet til det de underviste i og det smittet over på oss. Jeg hatet tysk, men lærer H. elsket det og når jeg erindrer tysken, husker jeg hans stemme og hans kraftige bart.

Lærerne var karakterer som spilte ulike roller i vår læring, i sin undervisning brukte de et vell av metoder, noen sære, andre funksjonelle og så var de metodene som traff direkte i sin teknikk for å fremme et innhold.

Jeg tror neppe lærerne er dårligere i dag, men metodene er det. Det har blitt en stillesittende undervisning uten tanke på det helhetlige menneske. I mitt fag på HiOA får jeg ofte studenter som er redde for å ta feil, som ønsker en nøyaktig prosedyre på hvordan de skal løse oppgaver. Det finnes metoder som rommer mange muligheter for løsninger, for livet er ikke et fasitsvar eller en nasjonaltest. I morgen er det aksjon #myepåspill for å få drama inn som en obligatorisk del av lærerutdanningen. Les rapporten her om hvordan det står til for øyeblikket.

Hva skjer av fortellerbegivenheter?

Her følger ukens oversikt over fortellerbegivenheter. Dette blir siste mandag jeg legger ut dette. Jeg ser at det er litt bortkastet arbeid, da folk finner fram til arrangementer selv.

Ha en god fortelleruke.

Bibelfortellerkurs kan du delta på 27. eller 28. april. Les mer her.

”Valgt det” på Deichmanske bibliotek 27. april.

FORTELLINGER OM KATTER – SANNHETER OG USANNHETER
Fortellerstund i GalleriC, Andenes, lørdag 29. april kl 13
med Alvhild Nordheim og Hilde Johanne Hansen

Mandag 1. mai er det storyslam på kulturhuset. Se her. https://www.facebook.com/events/1922467311319088/

Alvdal bibliotek 6. mai forteller Yngvill Sandnes norrøne myter.

StorySlam 6. mai i Oslo, se her.

Deichmanske bibliotek er det fortellerstund med Sara Birgitte Øfsti 20. mai.

Fortellerkurs for barn og voksne 24. juni. Mer info her.

Det årlige nordiske fortellerseminaret blir arrangert 23. – 28.juli. Les mer her.

,

Gryta som fødte

Det er mandag og tid for mat og fortelling igjen. I dag en kort fortelling som jeg hørte i telt på fortellerfestivalen Beyond the border i begynnelsen av 2000 tallet. Det er fortelling som blir fortalt relativt ofte også her i Norge, så det er ingen ukjent fortelling. Heller ikke protagonisten er ukjent. Hodja kommer opprinnelig fra Hodja, men kan vi sies å være en av de mest populære karakterene blant forteller i en internasjonal sammenheng. Så han har blitt videreformidlet til å bli en internasjonal karakter med stadig nye fortellinger. Så og si alle fortellere kan fortelle eller ihvterfall refere til en Hodja fortelling.

Hodja er klok, slu, av til litt dum og noen ganger meget rettferdig.

En dag lånte Hodja en gryte av en gjerring nabo. Det var så vidt Hodja fikk låne den. Men Hodja skulle ha selskap og hadde selv ikke store nok gryter og trengte derfor denne gryta.

Da han leverte gryta tilbake, hadde han lagt en liten kjele ned i gryta. Naboen var forundret og sa: «Hva er dette? En kjele i gryta?» «Åh, gryta di fødte den!», svarte Hodja. Naboen bestemte seg for ikke å si noe, fornøyd tok han både kjelen og gryta.

Ikke lenge etter, lånte Hodja gryta igjen. Det hastet ikke for naboen å få den tilbake, han tenkte: «Om jeg venter, får jeg kanskje en stekepanne denne gangen.»

Men det varte og det rakk, og Hodja kom ikke med noen gryta. Tilslutt gikk naboen av sted for å få gryta tilbake. Han banket på hos Hodja og da Hodja kom ut spurte han om hvorfor han ikke fikk gryta igjen.
«Åh, kjære», sa Hodja, «Gryta døde.»
«Hva?», sa naboen, «Hvordan kan en gryte dø? En gryte kan ikke dø?»
«Vel, om den ikke kan dø, hvordan kan den da føde?»