Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Stille øyeblikk på Hvaler

Jeg er hjemme i Oslo på mellomlanding før vi drar til Hvaler igjen. Jeg ser igjennom bilder tatt der så langt. Vi må dra til Hvaler om sommeren. Denne sommeren hadde jeg tenkt å være i Oslo, men turen går likevel ut dit, enda været ikke har vært optimalt og kvelden før vi dro derfra tordnet det. Torden på Hvaler høres kraftig ut blant svabergene. En instinktivt frykt ligger i meg når det tordner. Som barn sprang vi ned i kjelleren og krøket oss ned i håp om at det snart skulle forsvinne.

La meg presentere noen glimt fra Asmaløy.

Denne planten, hvis navn jeg burde kjenne, tjente som et søt punkt i min barndom. Vi røsket de dyp rosa blomstene av den og bet av tuppen som smakte søtt.

Den hvite porten har alltid vært hvit og hatt en motstand mot å være lukket. Stien tar oss fra huset og ned mot Listranda. På veien ned mot stranda går du forbi en annen port.

Det forunderlige er at etter porten ble satt opp har stien porten skulle tjene forsvunnet. Det er vel fordi nye folk har flyttet inn i hus og har ikke det samme behov for å besøke hverandre. Og der stien lå slapp bonden sine kyr utpå. Da er det ikke like stas å vandre på stien.

Videre på veien mot stranda går du forbi en lokal patent av en innretning. Sommergjester har ønsket å gjøre sitt ferieliv enklere gjennom å lage en tralle og noen skinner av tre.

Nede på Listranda, ser du den gule hytta til tante Gerd. Hun er ikke en tante, vi kalte henne for det da vi var små. Nå sier vi bare Gerd.

Når du kommer ned på Listranda, kan du enten ta til høyre og gå til Olastranda eller ta til venstre og gå til Sandholmen, begge steder egnet for å bade. Hvilken du velger avhengig om du ønsker en langsommere vandring ut i vannet eller å kaste deg ut i det. Rett fram kan du ikke bade, for der er bryggene med båtene. Båter som stort sett ser ut til å bare ligge der.

Nå er ikke jeg så begeistret for å ta landskapsbilder eller bilder av blomster, bortsett fra når det nesten blir abstrakt. Men rust og industri som er godt brukt er langt mer spennende, syns jeg. Samtidig er jeg fascinert av kombinasjonen, hvor naturen innlemmer det fremmede som en del av sitt habitat.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

The author

Fortellerkunstner siden 1996 StorytellingArtist since 1996