Oversettelse

0
288

Oversettelse er et interessant begrep når det kommer til muntlig fortellerkunst og kan kanskje dekke mye av den direkte adapsjonen som foregår i her og nå situasjonen når man forteller.

I går fortalte jeg Hervor for en nydelig kvinnegruppe på et aldershjem. Jeg hadde igjen endret programmet og flyttet en personlig fortelling midt inn i hendelsene til Hervor. For øyeblikket handler Hervor mest om hvordan en fortelling får mange lag gjennom en kontekstualisering inne i materialet. Da materialet er så fremmed for lytterne, leter jeg etter knagger som kan gjøre oversettelsen i øyeblikket lettere.

Den personlige fortellingen jeg har flettet inn handler om min barndom og møte med den gangen relativt nasjonalt kjente personer. Og av og til finner slike fortellinger et hjem og det gjorde det i går. Det viste seg at en av lytterne, en dame på 94 år, hadde vokst opp med samme person i sine omgivelser. Derfor ble det mye å snakke om det da jeg var ferdig. Det var den personlige fortellingen som gjorde inntrykk på dem. Det andre kunne de ikke sette ord på, utover at de kommenterte sin forundring over jeg kunne huske så mye uten manus. Det er med andre ord et problem med oversettelsen som gjør det vanskelig for lytteren å re-artikulere fortellingen. Jeg tror problemet er lokalisert i motivene, de er så fjerne for dem at det er uaktuelt å relatere det til eget liv. Jeg må altså aktualisere hovedfortellingen enda mer.

Jeg ønsker å beholde den personlige fortellingen, problemet her er at jeg tror at den personlige fortellingen sannsynligvis ikke vil fenge et yngre publikum fordi det handler om min barndom. Har jeg flere fortellinger som kan passe inn og som kan engasjere en ungdomsgruppe?

I oversettelsen letter jeg etter rom for lytteren, slik at de kan plassere eget liv inn i fortellingen, de skal oversette fortellingen til eget liv.

Comments

comments