Øve – 17 dager til forestilling

0
172

Jeg øver så å si hver morgen nå, for i øvelsen oppdager jeg noe nytt. Jeg øver systematisk, på deler som så blir satt sammen. Etter øvelsesøkten skriver jeg ned. Jeg skriver aldri på forhånd. Materialet kommer fra en kroppsliggjøring, sanselighet. Det er synlig når en skriftlig tekst kommer først. Avstanden er forsterket av at man skriver på data.
Jeg har som prinsippet at jeg skal øve til alt, om det er forelesning, en liten tale eller lignende. Nesten alltid legge teksten fysisk først og så eventuelt skrive den ned om det trengs, nesten – det er ikke alltid jeg får det til, for det går selvfølgelig raskere å sette seg ned og skrive den, istedenfor å ta den nødvendige omveien om kroppsliggjøringen. I kroppsliggjøringen oppstår det en nærhet til materialet som igjen fører til at fortellingen eller teksten får et særpreg av meg.

Jeg øver systematisk (disse dager). Kl. 0700 går jeg førti minutter med hunden over gravlunden. Da er det ikke så mange ute ennå og jeg kan snakke høyt. Her smaker jeg på ordene og prøver å sette det sammen. Jeg gjentar små deler flere ganger og finner en flyt.

Deretter går jeg til i et rom og legger fortellingen inn i rommet. Jeg ser for meg hvor lytterne sitter, markerer et rom og lager min plass og skaper et forhold mellom fortellingen og det fysiske rommet. Det mentale rommet er viktig. Det skal være et rom hvor lytterne skal få legge seg selv inn i, hvor de kan reflektere og oppleve. Økonomisering er et stikkord her. Altså ikke pøse på med unødvendighet, noe som selvfølgelig ikke er lett, fordi man ønsker å vise hvor mye man kan, men det er fortellingen jeg skal tjene og ikke mitt eget ego.

Om litt over en uke, skal jeg igjen øve med komponisten/musikeren. Dette er også en grunn til at jeg ikke skriver en tekst først, fordi jeg er mye friere for endringer, når jeg først har levendegjort fortellingen gjennom sanselighet enn om jeg står og tenker skrift.

Comments

comments