Om fortelling

0
119

Så er torsdagen her omsider, dagen jeg har gruet meg til. Om et par timer holder jeg mitt første «Key note» innlegg her i Cardiff og deretter drar jeg til Swansea for å ha forestilling.

I går vandret jeg til slottet her i Cardiff og tok en liten runde der inne. Om kvelden dro jeg sammen med Michael Harvey til en landsby like utenfor denne byen for å høre kanadiske Dan Yashinsky fortelle. Alt virker så liketil her i Wales. Fortellerforestillingen var i et privat hjem, hvor hele landsbyen hadde samlet seg og serverte mat etter forestillingen. Ekteparet som eide huset og hagen pleier visstnok å gjøre dette et par ganger i året. Dette blir oppfattet/opplevd som en del av det profesjonelle bildet.

Jeg kjenner Dan fra før, jeg har opptrådt ved festivalen han har skapt i Toronto og han har vært i Norge. Dan er en veldig generøs mann, noe som gjenspeiler seg i hans fortellinger. Han snakker like mye om fortellingene som han forteller fortellinger. Et av hans spesialområder er å fortelle på sykehus hvor han er «artist in residence».

Programmet han fortalte var en blanding av autobiografiske og tradisjonelle fortellinger, han fortalte blant annet en rekke vitser som pasienter hadde fortalt han. Stilen hans passet landsbyen, liketil og nedpå og upretensiøs. Han er, som så mange, opptatt av hvorfor vi forteller og hvordan dette forløser og binder oss sammen.

Det ble en god kveld.

Comments

comments