Odysseent eller aldri

0
382

Det var meningen jeg skulle skrive et innlegg i går, men jeg var helt ferdig etter Danmarks turen og ble sittende å se GOT tredje episode om og om igjen, det vil si slutten, fra da Bran sier «Theon. You are a good man. Thank you.» Tre episoder til og GOT er over, jeg kan ikke tro at det allerede har gått ni år. Nok om det.
Denne helgen var jeg i Danmark, det var seminarmøte med Nordisk nettverk for erotisk diktning. Som vanlig er det storartet å dra ut med Jarnfrid og Sigrid. Men denne gangen var ikke SAS med oss, de streiket og det ble en slags Odyssevs reise.

9841.jpg
Litt av gjengen i Nordisk nettverk for erotisk folkediktning.

Det ble bestemt at Jarnfrid og jeg skulle ta tog. Toget gikk kl. 0700 om morgen og det måtte brukes to billetter. Toget fra Gøteborg til København fikk vi billett på e-post til. Toget som skulle ta oss fra Oslo til Gøteborg fikk vi et referansenummer med beskjed om å ta ut billetten på togstasjonen. Billetten kunne ikke hentes gjennom automat, men i en luke. Vi troppet opp i god tid, men det fantes ingen åpen luke. Den åpnet først 0730! Vel, vi hadde referansenummeret, så vi håpet at det holdt. Nå viste det seg også at det ikke gikk noe tog, nei for NSB har blitt VY og de satte oss på en buss til Halden.

9848.jpg
Snart fortelling.

Vel framme i Halden kom vi oss på toget. Jarnfrid hadde bestemt at vi skulle reise staselig, på første klasse. Så vi satte oss i den vogna som ikke kalles første klasse, men komfort. Konduktøren kom, vi forklarte situasjon. Hun dro opp en mobiltelefon. Den kom hun ikke fram på, så hun dro opp en mobil til. «Har du to mobiltelefoner?» sa jeg. «To?», sa konduktøren og dro fram to mobiler til. «Det skal jo bli papirløst!» sa hun og så ned på de fire mobiltelefonene, «tenk på alle de laderne jeg drasser på.» Uansett det ordnet seg og vi kom oss til Gøteborg.

9846.jpg
Anne-Marie kuraterte fortellerkvelden.

Fra Gøteborg fikk vi den tog opplevelsen man søker når man skal ta tog, bortsett fra at alle reiser på første klasse, så der var det fullt og i de andre kupeene så å si tomt og BORTSETT fra at toget hadde en feil og vi måtte bytte underveis. Og BORTSETT fra en høyt skravlende svensk kvinne som snakket om hvor tåpelige nordmenn var. Hun håpet at de ikke kom norske tilstander til Sverige, Oslo var en farlig by og hun kunne ikke forstå at nordmenn skåret høyt på «lykkeskalaen». Hun var ikke klar over at vi satt der, så tilslutt sa jeg høyt til Jarnfrid «For noe plapring» og da ble hun først stille og så gikk hun av toget. Bortsett fra dette ble det en togtur med idyllisk landskap og slumring underveis.

9833.jpg
Brita Pollan er min heltinne som jeg tilbrakte mye tid med.

Vi skulle gå av i København, men det gikk opp for oss at vi egentlig kunne sitte på toget lengre og komme nærmere det endelige målet som var Schæffergården. Jeg spurte pent om det gikk an, det skulle jeg ikke ha gjort. Vi skulle ha latet som ingenting og bare sittet på videre, forbi København hovedstasjon. Men nå som jeg hadde spurt og fått beskjed om at det ikke gikk, ja, da gikk jo ikke det.

Uansett, vi kom fram i tide, jeg fikk fortalt og seminaret dagen etter var veldig bra. Så reiste vi hjem med Widerøe til Torp, den historien tar jeg ikke nå.

Comments

comments