Nesten på vei hjem

0
114

Jeg har kommet meg fra Wales til Gatwick i London, nå befinner jeg meg på et hotell som ligger på flyplassen.

Gårsdagen var en røff, men en fin dag. Første del av konferansen befant seg i Cardiff, hvor jeg åpnet med et kurs eller «key – note workshop» som det ble kalt i programmet. Mange gode tilbakemeldinger på dette.

Deretter lyttet jeg til en rekke papers presentert av PHD studenter. Temaet for konferansen er helse og fortelling, da fortelling i vid forstand. Helse forsåvidt også i vid forstand. Det er et spennende og aktuelt tema som jeg ønsker å se nærmere på. Neste vår skal jeg være med på å arrangere en konferanse med temaet kunst og velferd, som er innenfor samme tema.

Eli var et hyggelig nytt bekjentskap!

Det fine med å delta på en konferanse, er alle ideene som kommer til en, så notatboken min er full av dette.

Da den delen var ferdig, ble det en busstur til Swansea, den var lang og varm. Den offisielle konferansen åpnet den kvelden på Waterfront museum i Swansea, med kunstutstilling, samt at jeg skulle opptre sammen med Daniel Morden. Så vel framme var det rett på tekniske prøver, jeg var sulten og dehydrert, men Naomi (som var ansvarlig for kvelden) fant både vann og en banan. Daniel skulle først ut og jeg satt på sidelinjen og var nervøs. Jeg skulle fortelle deler av «23.27», men uten musikk og da kalt «Frigg’s son died and so did mine.» Det er jo ikke noe jeg forteller med letthet, jeg er egentlig alltid emosjonell usikker på hvordan jeg selv reagerer når jeg går inn i materialet. Dessuten var det første gang jeg fortalte det på engelsk.

Uansett jeg kom meg igjennom.

Dagen i dag fikk jeg med meg de første sesjonene før jeg satte kursen mot toget. Da klarte jeg selvfølgelig å gå meg vill (og kort tid hadde jeg for å rekke toget), jeg er dårlig på lese retninger i GPS ’n på telefonen. Jeg rakk toget, gjennomsvett, jeg rakk til og med å legge postkort i en postkasse på veien. Så satte jeg meg på toget for den lange reisen, som ble enda lengre, fordi det var problemer med sporene.

Takk gudene for at jeg ikke reiser med toget i morgen. Nå er jeg på et bitte lite hotellrom og reiser med fly hjem i morgen. Det blir godt å komme hjem og få ristet av meg opplevelsene.

Comments

comments