Nærværets ulike deler

0
27

Jeg har nå gjennom flere uker fordypet meg i konseptet nærvær og sogar skrevet en kronikk om det som du kan lese her. Neste uke vil jeg samle opp alt det teoretiske jeg har funnet i et endelig innlegg, før jeg går over til et annet tema som sannsynligvis er mer studentrelatert, da studiene begynner den uken.

Professor Erika Fischer – Lichte i kapittelet «Appearing as embodied mind – defining a weak, a strong and a radical concept of presence” har tre konsepter knyttet til nærvær. Hun baserer nærværet på arbeid med skuespillerkunst. For det første snakker hun om det hun kaller for det svake konseptet. Det svake konseptet handler om å være der, det er en kroppslig tilstedeværelse mellom skuepsiller og publikum og spørsmålet kan være hvem er egentlig tilstede – skuespilleren eller karakteren? Dette er en kroppslige tilstedeværelse, og det må det være for at det skal føre til endring hos publikum. Det forholder seg nok annerledes med fortelleren, da det ikke er en karakter som dominerer møtet mellom fortelleren og lytteren. Men den fysiske tilstedeværelsen er likevel viktig, fordi fortelleren skal sørge for at lytteren kan ta fortellingen innover seg.

Det andre konseptet til Fischer – Lichte er det hun kaller for det sterke konseptet. I det sterke konseptet værer publikum et intenst nærvær. Det framstår som en intens hendelse. Det er en performativ tilstedeværelse. Det holder ikke at man er tilstede, men det foregår en gjenskapelse i hvert øyeblikk. De som er tilstede har et nærvær, man er tilstede både i det fysiske mellomrommet.

Det tredje konseptet er det radikale konseptet – dette er en mental prosess hos alle parter. Det kan sammenlignes med når du forteller en fortelling og gjennom f.eks bruk av deiksis (gester som peker på en imaginær verden) så kan man forestille seg den imaginære verden som framstilles.