En etiopisk fortelling

En gang så ble det født en hvit mus. Ettersom han vokste til, la hans familie og venner merke til hans vakre ansikt, hans gode manerer og hans upåklagelige klokskap. Hans foreldre spurte ofte seg selv: ”Hvor kan vi finne en kone som er vår sønn verdig?” Når omsider tiden kom da at de skulle finne en kone til han, bestemte de seg for at kun i Guds familie kunne man finne en ung kvinne som hadde alle de egenskaper som var verdig den hvite musa.
Så, ifølge tradisjon, ble tre eldste i familien sendt ut for å spørre Gud om en kone fra hans mektige familie. De tre eldre budbringerne dro av sted til hans hus og ble stående foran det.

“Hvorfor står dere der ved døren?”, spurte Gud. Dette var en invitasjon til at de skulle komme inn. De gikk inn og sa: “Vi er sendt hit av den vakre musens familie, som du helt sikkert har hørt om. Han er hvit som snø, og den vakreste av alle skapninger. Vi er på jakt etter en kone som er han verdig. Kun deres familie kan gi han en slik kone, for din familie er den største og mektigste i hele verden.”

Gud tenkte seg litt om, smilte til budbringerne og sa: ”Det er en god tanke. Og det er riktig at denne musen må ha en passende kone. Men dere har nok kommet til feil hus. For det er en familie som er sterkere enn vår. Det er Vindens familie.

”Men”, sa budbringerne, “er ikke du sterkere enn Vinden?” ”Det kan se slik ut! Men Vinden er nok sterkere enn meg. Når Vinden blåser, dekker han jorden med støv, han blåser til og med støv inn i mine øyne. Så dere forstår at han er sterkere enn meg.” Budbringerne snakket seg imellom, og bestemte seg for å dra til Vinden.

”Hvor er Vindens hjem?”, spurte de. Gud smilte, pekte det ut og de forlot han. Når de kom frem, sto de foran huset og Vinden spurte: ”Hvorfor står dere der ved døren?”
“Vi er på jakt etter en kone for den fineste av alle mus”, sa de, ”Vi dro til Guds hus, men han sa at Vinden er sterkere enn han. Så nå har vi kommet for å be om en datter fra deres familie, som kan bli kone til vår mus.” Vinden lyttet og tenkte. Tilslutt sa han: ”Det er en god plan, og jeg takker dere. Men dere forstår, jeg er ikke den sterkeste. Når jeg blåser av all min styrke, får jeg støvet til å virvle og trærnes røtter til å rives opp fra jorden, men mot Fjellet er det ingenting jeg kan gjøre. Jeg blåser og jeg blåser, men Fjellet beveger seg ikke, så jeg er nødt til å gi meg. Så dere forstår at Fjellet er sterkere enn meg.”

“Hvor er Fjellets hjem?”, spurte de. Vinden pekte ut hjemmet, budbringerne takket han og forlot Vindens hjem. Når de kom fram, ble de stående og Fjellet spurte. “Hvorfor står dere der ved døren?” De gikk inn og Fjellet hilste på dem slik tradisjonen var: ”Hvordan går det med dere? Bringer dere gode nyheter? Hvordan har barna deres det?” De svarte han høflig og fortalte så om den vakre musen som de var utkikk etter en kone til.

Han lyttet tankefullt mens de snakket og han sa: “Det er helt rett at en slik skapning skal ha den beste kone. Men det er ikke min familie som kan gi han en slik kone. Det er en som er sterkere enn meg. Han graver ved min fot dag og natt. Han lager hull i mine sider, og får meg til å smuldre. Hans familie er den sterkeste av alle.”
”Ah, en slik skapning er virkelig sterk!”, sa budbringerne, ”Hvor kan vi finne han?” Fjellet pekte på hans hus, og budbringerne gikk dit. Det var hjemmet til en mus. ”Hvorfor står dere der ved døra?”, sa musa. Igjen forklarte de hvorfor de hadde kommet. Musa lyttet og sa: ”Dere har funnet en kone til deres sønn. Hvilken glede at våre familier skal forenes!” Og på den måten fikk den hvite musa en kone som passet han.

Comments

comments