Mannen og eika

0
189

Kilde: Myths and legends of the Sioux av Mrs. Marie L. Mclaughlin

Blant Sioux folket levde det et par som hadde to barn, en gutt og en jente. Hver høst flyttet familien bort fra landsbyen og bodde i et skogholt fordi det var lettere å fange byttedyr der. Om sommeren ville han jakte sammen med de andre og da dro hele leiren bort på lange turer. På en av disse turene kom de til en landsby for det levde en jente uten slektninger. Det var ingen som tok seg av denne jenta og jegerens datter tok henne med inn i sin egen familie. Jegerens datter behandlet henne som en søster og foreldrene tok henne til seg som en datter.

Den fremmede jenta ble forelsket i familiens unge mann. Med da de anså henne som en datter, kunne hun ikke vise sine følelser for den unge mannen var som hennes bror.

Da høsten kom flyttet de på seg til skogholtet, jegeren ønsket at de skulle bo alene for ikke å bli forstyrret av andre jegere. Den unge mannen hadde sitt eget telt som alltid ble holdt rent av søsteren. Han jaktet hele dagen og når kvelden kom, ønsket han å hvile og søsteren kom med maten til han.
Hennes venn som ble kalt for søster, våget seg aldri inn i teltet.

Da våren nærmet seg, kom det en kveld en kvinne inn i den unge mannens telt. Hun satte seg ved åpningen og hadde ansiktet dekket til. Hun satt der en god stund, før hun reiste seg opp og forlot teltet. Den unge mannen kunne ikke forstå hvem dette kunne være. Det var langt unna landsbyen and han undret seg over hvor kvinnen kunne komme fra.

Neste natt kom kvinnen igjen og denne gagen satte hun seg litt nærmere der mannen lå. Hun satte seg ned og ansiktet var tildekket. Ingen sa et ord. Hun satt der lenge, så reiste hun seg opp og forlot teltet. Den unge mannen undret seg og bestemte seg for å finne ut av hvem hun var.

Han tente en liten ild i sitt telt og holdt den levende lenge, slik at den brant langsomt.

Den tredje natten kom kvinnen igjen og denne gangen satte hun seg enda nærmere der den unge mannen lå. Det var en liten åpning i teppet hun holdt over ansiktet. Han grep noen glør og kastet det i ansiktet på henne. Hun sprang opp og løp ut av teltet.

Dagen etter så den unge mannen at den adopterte søsteren prøvde å skjule ansiktet. Hun glemte seg bort da hun holdt på helle ut noe suppe hun spiste, da fikk han øye på et brent merke på kinnet hennes. Den unge mannen ble så bedrøvet at han klarte ikke å spise, men gikk ut og la seg under et eiketre. Han lå der hele dagen og stirret opp i treet. Da han ble ropt til mat, nektet han å gå, han sa han ikke var sulten og ba dem om å ikke bry han. Han lå slik til langt ut på natten og da han skulle reise seg, kunne han ikke. En liten eik hadde vokst opp igjennom kroppen hans og holdt han fast i bakken.

Da familien våknet om morgenen, så de at den adopterte søsteren hadde forsvunnet og da søsteren gikk ut, oppdaget hun at broren lå på bakken med en eik som vokste gjennom han og som grodde fort. De sendte etter medisinmenn. Alt de kunne si var: «Om treet kuttes ned, vil mannen dø!»

Søsteren var fra seg av sorg, hun løftet hendene opp mot solen og ropte ut: «Store ånd. Redd min bror. Den som redder min bror, skal bli min ektemann, uansett om han er ung eller gammel.»

Noen dager etter kom det gående en høy tynn mann med et strålende lys rundt seg. «Hvor er kvinnen som lovet å gifte seg med den som reddet hennes bror?» «Det er meg,» sa hun. «Jeg er den som ser alt, jeg lynet og torden og slår ned på ondskap. Men et slag kan jeg drepe et helt folk. Nå jeg snakker, får jeg steiner til å riste løs. Modige kriger skjelver når de hører min stemme. Den jenta dere tok til dere som en søster og datter, var en heks. Hun forhekset din bror fordi han ikke kunne elske henne. Jeg traff henne på vei hit og slo henne ned med et av mine lynende sverd. Nå er hun en haug med aske. Jeg skal nå hjelpe din bror.»

Den fremmede la hånden sin på treet som straks falt sammen til aske. Snart kom det en mørk sky og den fremmede sa: «Vi reiser hjem i den skyen.» Skyen sank og omringet mannen og den unge kvinnen, og med torden og lyn forsvant kvinnen med sin mann.

Comments

comments