Det er ingen aktør som er så fascinerende som vest- afrikanske Anansi, norrøne Loke eller coyote for den saks skyld. I boken Trickster makes this world av Lewis Hyde
får du et innblikk i denne aktørens kulturbærende rolle. Hyde skriver:

”Trickster is the creative idiot, therefore, the wise fool, the gray-haired baby, the crossdresser, the speaker of sacred profanities. Where someone’s sense of honorable behavior has left him unable to act, trickster will appear to suggest an amoral action, something right/wrong that will get life going again. Trickster is the mythic embodiment of ambiguity and ambivalence, doubleness and duplicity, contradiction and paradox.”

(Lewis Hyde, New York, Farrar. Straus and Giroux, 1998)

Innenfor vår kulturskatt er både reven i folkeeventyrene og Loke i norrøn mytologi representanter for denne aktøren. Generelle kjennetegn ved disse skamløse aktørene er at de er menn/hannkjønn, de spilte en sentral rolle i skapelsen av verden, de er både kontra og paradoks, skaper og ødelegger som daLoke skaper det første fiskegarn og selv er den første som blir fanget i det. Deres rolle er ofte knyttet til noe helt fundamentalt ved livet som (særlig) sult, hvor det handler om å spise, uten å bli spist selv. ”Trickster” rollen springer ut av å lage den ultimate (fiske/jakt) fella for et bytte. Dette er drivkraften bak deres rolle i folklore og mytologi, helst utført med minst mulig kraftanstrengelse.

Aktørene har også en funksjon av å knytte bånd mellom ulike verdener (Eshu fra Youroba og Hermes fra gresk mytologi), som gudenes sendebud til menneskene. Men de er også der for å påpeke mangler, kanskje til og med moralske mangler. Her er f.eks. en relativ kjent fortelling du finner i mange varianter:

Det fortelles om Eshu som merket seg to gode venner. De hadde lovet hverandre evig vennskap og dette vile Eshu teste ut. Når det var tid for å høste, laget Eshu seg en kappe, hvor den ene siden var hvit og den andre var sort. De to vennene arbeidet på hver sin side av et jordstykke, da Eshu kom ridene på en hest imellom dem, og det to vennene så hver sin side av kappen.

Da de to vennene tok seg en hvil i skyggen, sa den ene til den andre- så du han som hilste på oss, han i den sorte kappen? Den andre svarte da – kappen var da ikke sort, den var hvit! Vel, de begge sto på sitt og de begynte å krangle. Krangelen førte til kamp mellom disse to og ingen kunne skille dem, til tross for at naboene kom løpende til og prøvde å skape ro mellom dem. Eshu kom, fikk stoppet krangelen og sa de begge hadde rett, og han anklaget dem for at de tiltross for det gode vennskapet ikke kunne se ting fra flere sider.

Comments

comments