1001 natt – tilleggsbind 4
Det var en mann som gikk forbi en rik kjøpmanns hus og fikk øye på datteren i huset. Hun sto på balkongen og moret seg over livet i gatene. Da mannen fikk øye på henne og han tenkte: ”Om jeg ikke får møte denne kvinnen vil jeg dø med et knust hjerte.” Hver dag begynte han å få forbi huset, men han fikk ikke se henne igjen. Han ble helt syk av lengsel og tok til sengen hvor han ble liggende med feber.

En dag kom det en eldre kvinne og han fortalte henne sin fortelling. Han kunne ikke leve om han ikke fikk se kvinnen. Den gamle sa da: ”Du vil aldri få oppfylt ditt ønske uten min hjelp.” Hun forlot han, dro til sitt eget hjem og kledd seg opp med et stoff som hun knøt rundt seg. Hun iførte seg rosenkrans smykker, tok palmeblader i hendene og dro til kjøpmennenes gate. Hun gikk i gaten mens hun ropte ut bønnerop. Da den unge kvinnen hørte disse ropene, kom hun ut og møtte henne for å få velsignelse: ”Be for meg!”, sa hun. Hun satte seg ned og kvinnen satte seg ved siden av henne. Moren kom også ut og sammen ba de. De ba henne inn på middag, men den eldre sa hun fastet og det bare økte hennes anseelse hos dem. De ba henne inn, for dem ville de være en ære om hun kunne faste der inne i deres hjem. Den eldre ble med inn og ble værende til de fullt ut trodde at hun var en meget hellig person. Hver gang hun beveget seg, var der for å støtte henne, de så på henne beundring og ære når hun uttalte sine helt, for dem, uforståelige ord.

Hun dro hjem, men kom tilbake hver dag. Og en dag, da hun kom, ville de på død og liv at hun skulle spise litt, men hun takket høflige og sa: ”Min datter skal gifte seg og festen vil være i mitt hjem. Men jeg kommer for å be deres datter være tilstede ved festen.” Moren svarte: ”Vi frykter noe vil skje henne.” Den gamle sa: ”Frykt ingenting, jeg skal være ved henne side hele tiden.” Datteren ville gjerne bli med. Omsider gikk moren med på det; og den eldre sa: ”Jeg drar nå, men kommer tilbake for å følge deres datter til festen.”

Den gamle kvinnen dro rett til den kjærlighetssyke mannen og fortalte hva hun hadde gjort; deretter dro hun den unge kvinnen som hadde pyntet seg. Sammen gikk de av gårde og hun ledet den unge kvinnen til mannen. Da han fikk se henne og hvordan hun hadde pyntet seg, trodde han at han skulle bli gal av lengsel. Da forsto den unge kvinnen at den eldre kvinnen var en løgner. Men hun holdt masken og sa til mannen: ”Den som får besøk av sin elskede, burde jo dekke til med mat og godsaker. Du får dra til markedet og handle inn noe, mens jeg venter her med gamle mor.” Mannen lot seg ikke be to ganger og sprang av gårde i lykkerus.

Så fort han var ute av huset, reiste den unge kvinnen seg og gikk bort og låste døren. Deretter kikket hun seg omkring i huset og fant en slakter øks som hun grep. Hun brettet opp ermene, og gikk bort til den gamle kjerringa og knuste hennes skalle med øksen. Så gikk igjen omkring i huset og tok det hun kunne bære av verdier. Deretter gikk hun derfra. Ingen kjente henne der hun gikk med slør, hun kom seg hjem og gikk inn til moren. Moren lurte på hvorfor hun kom så fort tilbake og hva hun bar med seg. Men den unge kvinnen var helt utmattet og falt sammen. Hun ble sengeliggende. Da faren kom hjem, fortalte moren om den gamle damen og bryllupet. Faren hev vann i ansiktet på sin datter så hun våknet og så fortalte hun alt hun hadde opplevd. Faren dro straks til sultanen. De sendte voktere for å ta mannen som hadde hatt besøk av den unge kvinnen. Men hans hjem fant de han ikke. Han hadde kommet hjem, funnet den døde gamle kvinnen og sett at alle hans verdier var tatt. Han hadde flyktet fra byen og var ikke å se igjen.

Comments

comments