Kunstnerisk utviklingsarbeid

0
4

Det er tirsdag og tid for litt teori. Jeg kjenner at begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid betyr stadig mer for meg. Dette er noe jeg ønsker å få godt grep på, da det er en underkjent form for forskning.

Et kunstnerisk utviklingsarbeid er et stort og uoversiktlig landskap (Rasmussen, 2012, s. 26) hvor det både skal produseres mening gjennom et verk og en kunnskap som kan validere prosessen.

Professor Aslaug Nyrnes understreker det topologiske framfor temporale i det kunstneriske arbeidet, hvor prosessen er et språklig landskap eller et rom man beveger seg inn i (Nyrnes, 2006, s. 13). I den kunstneriske prosessen er for eksempel forholdet mellom de vitenskapelige og de kunstneriske metodene uklare.

Da prosessen er topologisk framfor lineær, vil det være hensiktsmessig å kunne sile ut, sammenligne og forstå de ulike språkene som er aktive i et kunstnerisk utviklingsarbeid. Verktøyet for å skape distinksjoner er å kunne skille mellom tre språklige hovedområder (Nyrnes, 2006). For det første har man deltakernes eget organiske språk (Nyrnes, 2006, s. 15). Det er den raringen du trer inn i verket med. Det andre området er det kunstneriske uttrykket eller materialet (Nyrnes, 2006, s. 17), det vil si det skjer i prosessen og de funnene man gjør. Og det tredje språket Nyrnes utpeker er teorien.

Professor Bjørn Rasmussen skriver: «Med et kunnskapssyn som verdsetter forbindelsen mellom erfaring og refleksjon holder det ikke å hevde at kunstproduksjonen er forskning i seg selv (Rasmussen, 2012, s. 29).» Kunstner-forskeren må da evne å skape et dialogisk møtepunkt mellom disse tre språkene i en etterstilt refleksjon som validerer verket. I følge Nyrnes er teori et systematisk språk (Nyrnes, 2006, s. 16), det er ikke organisk som kunstnerens eget språk, men fungerer for å kategorisere og strukturere og avdekke prinsipper. Fordi teorien sorterer perspektiver kan det være klargjørende i det kunstneriske arbeidet. Førsteamanuensis Lise Hovik understreker at dette ikke likevel er så enkelt, da teorien kan dominere «Jeg opplever det som et problem at estetisk teori og metode er så sterkt knyttet til den akademiske teksten at det er vanskelig å finne forbindelseslinjer til det praktisk kunstneriske verket. (Hovik, 2012, s. 82)»

Det som er sikkert for meg, er at for at jeg skal drive med “forskning” eller vitenskapelig produksjon, er at jeg må kjenne det på kroppen, ha en kroppslig erfaring, før jeg kan skrive noe som er meningsbærende.