Henk Borgdorff hevder at KU er å tenke i, gjennom og med kunst, men ikke bare det, KU åpner opp for nye måter å tenke akademia på (Borgdorff, 2010). I Norge er forskning som begrep utelatt fra KU. Det er hevdes at det er likestilt, men ofte ansett som noe som egentlig ikke kan kalles forskning.

Det er viktig å understreke at bidrar KU med kunnskapsproduksjon utover ferdigheter i kunsten man arbeider og forsker innenfor. Kunsten er dermed ikke KU’s eneste forskningsobjekt. Praksisen er sentralt i KU og utbyttet er et kunstverk eller en forestilling slik som det er innenfor muntlige fortellerkunst. I tillegg til verket, blir også det metodiske viktig og belyst. Borgdorff skriver at “works of art and artistic practices are not self- contained; they are situated and embedded. The meaning of art is generated in interactions with relevant surroundings. as noted above, the context in which artistic research takes place is formed both by the art world and by academic discourse;” (Borgdorff, 2010). KU skriver seg dermed inn i en rekke diskurser. For muntlig fortellerkunst vil det si at man blant annet forholder seg til KU, men også faget muntlig fortellerkunst.

Tidligere i et innlegg har jeg nevnt at temaet jeg illustrer denne bloggserien med er «kvinner og minner», et vidt og omfattende tema som jeg må snevre inn. Rådet er ofte, når man har temaet og en formening om rammene, at man lager et forskningsspørsmål og deretter hypoteser og eller delspørsmål. Jeg foretrekker en litt annen vei for å skape et fungerende forskningsspørsmål hvor jeg begynner med hypoteser. Disse skriver jeg underveis mens jeg leser meg opp og prøver ut diverse praktiske opplegg – altså bygger et rammeverk. En påstand eller hypotese egner seg ofte ikke innenfor KU , fordi man på forhånd ikke vet hva man vil oppdage. KU er ikke ledet av hypoteser, men oppdagelser (Borgdorff, 2010).

For å snevre inn mitt eget område, kan jeg si at jeg for tiden arbeider med det norske folkeeventyret Lurvehette. Veldig kort fortalt handler folkeeventyret om en dronning som får to barn, den ene datteren er ikke slik det forventes av en kongsdatter, hun blir kalt for Lurvehette og er uønsket. Lurvehette må redde søsteren, noe som fører dem ut på en lengre reise og i enden av den reisen er det bryllup med en konge og hans sønn. Folkeeventyret er selvfølgelig langt mer komplekst enn det jeg har skissert her.

Selv om ikke påstander egner seg i den kvalitative metoden KU, bruker jeg likevel hypoteser for komme på sporet av et forskningsspørsmål. Det kan være nyttig å formulere noen påstander fordi det setter i gang en prosess med å formulere seg presist.

Her er tre hypoteser jeg har formulert for prosessen med Lurvehette:

  1. Lurvehette egner seg godt til å belyse kjønnsroller for ungdom
  2. En optimal fortellerforestilling balanserer den kognitive og emosjonelle responsen hos lytterne
  3. For at et folkeeventyr skal ha en funksjon i dag, må fortelleren bruke erfaringer fra eget liv inn i fortellersituasjonen

Basert på dette forsøker jeg å formulere et spørsmål som skal være konkret og tydelig på hva som undersøkes. Forskningsspørsmålet er en operasjonalisering av et problem og henger sammen med hensikten og målet med forskningen. Jeg må derfor også formulere en tydelig hensikt og et mål med forskningen.

Problemet er at det er få studenter som ønsker å fortelle tradisjonelle fortellinger med kvinnelige protagonister. Hensikten er å lage en fortellerforestilling for ungdom som diskuterer kjønnsroller i samfunnet. Målet er å bidra til innblikk i hvordan personlige og kulturelle minner belyser sammenhenger mellom kjønnsroller og samfunn og å påvirke studenter til å se på tradisjonelle fortellinger med nye øyne. Legg merke til at jeg skiller mellom hensikt og mål. Hensikten er hva jeg skal gjøre og målet er det jeg ønsker å oppnå.

Forskningsspørsmålet blir da en foreløpig enkel formulering: Hvordan kan en fortellerforestilling basert på tradisjonelle fortellinger og egne minner bidra til diskusjon og refleksjon knyttet til kjønnsroller i samtiden? Dette forskningsspørsmålet vil endre seg etter som jeg arbeider videre.

Nå kan jeg omgjøre påstandene til del spørsmål som skal støtte opp under forskningsspørsmålet.

  1. Hvordan kan Lurvehette egner seg til å belyse kjønnsroller for ungdom?
  2. Hvilke estetiske metoder skal til for å skape kognitiv og emosjonell respons hos lytterne?
  3. Hvordan ta i bruke egne erfaringer inn i en fortellerforestilling?

Metodisk gjør jeg så langt følgende:

  1. Bygge et rammeverk
  2. Formulere påstander
  3. Formulere problem, hensikt og mål.
  4. Formulere et forskningsspørsmål
  5. Formulere delspørsmål.

Litteratur
Borgdorff, H. (2010). The production of knowledge in artistic research. In &. H. M. Biggs, The Routledge Companion to Research in the Arts (pp. 44-63). Routledge Ltd.

Comments

comments