(Burkina Faso, muntlig overlevert av Issaka Sawadogo)

Det var en gang en konge som ville ha et kjæledyr. Hadde han vært en vanlig konge, så ville han ha hatt en hund eller katt eller noe sånt. Men ikke denne kongen nei, han ville ha en elefant. Han ville ha en stor elefant. Han fikk seg en stor elefant. Kongen likte elefanten så godt, at elefanten kunne gå hvor han ville i landsbyen. Men elefanten var så stor at han ødela markene med sine store føtter, han rev ned trær når han klødde seg og han tråkket ned folks hytter. Når han blåste i snabelen, blåste han så høyt at hyttene folk bodde i falt sammen og folk fikk vondt i ørene.

Folkene i landsbyen ble sinte og opprørte fordi elefanten ødela alt for dem. De ville så gjerne gå til kongen og si at de ikke ville ha denne elefanten der mer. Men ingen våget å gå fordi de var alle sammen redde for å gjøre kongen sint. Når kongen ble sint kunne han fort finne på å kutte av deres hoder. En kveld samlet folket seg. De snakket og diskuterte om at noen måtte gå til kongen og fortelle at elefanten måtte bort, men hvem skulle gjøre det? De ble enige om at de skulle sende den dummeste i landsbyen. For hvis kongen skulle drepe han, så ville det ikke gjøre noe for han var så dum allikevel. De valgte en ung gutt, som de mente var dum nok. Han var så dum, at hvis de spurte han: ”Hvor er ditt hode?”, så pekte han på rumpa. Når de spurte han om hvor hans føtter var, så holdt han seg på hodet. Folket forklarte gutten om hvordan han skulle oppføre seg og hva han skulle si når han sto fremfor kongen. De sa: ”Når vi går til kongens slott, og når kongen kommer ut, må du først hilse på kongen. Så må du si: ’Konge, din elefant…..’ Og vil vi si: ’trenger vi ikke mer i landsbyen.’ De gjentok dette for gutten hele natten. De øvde og de øvde på hva de skulle si.

Tidlig neste morgen gikk de til kongens slott. Kongen kom ut og folket hilste han, slik man skal når kongen kommer. Så ropte den dumme gutten: ”Konge over alle konger, Min konge, deres majestet. Deres elefant…..” Bak gutten var det helt stille. Gutten ropte enda høyere: ”Konge over alle konger, Min konge, deres majestet. Deres elefant…..” Folket var stille og de sto der med bøyde hoder fordi de var redde for kongen. Gutten ropte med høy stemme: ”Konge over alle konger, Min konge, deres majestet….”

Da sa kongen: ”Konge meg her og konge meg der, min elefant, min elefant. Hva er galt med min elefant?” Den dumme gutten så i kongens øyne og skjønte han ville bli drept. Folket, de som skulle støtte gutten, skalv. Kongen ropte igjen: ”Hva er galt med min elefant?” Gutten sa: ”Du skjønner.. du skjønner, jeg har sett din elefant, og den er kjeder seg. Den har så triste øyne. Jeg tror at kongen skulle få seg en elefant til. Slik at elefanten kunne få noen å leke med ut på marken og rundt i landsbyen.” Gutten snudde seg og så på folket, og de nikket som om de syntes det var en god ide.

Kongen sa: ”Åh, det er en god ide. Tjenere.. skaff en ny elefant med det samme. Og du min venn, unge kloke mann, jeg gir deg alt du trenger. Fa nå av skal du være en av mine rådgivere og alltid sitte ved min side.” Når kongen hadde talt, jublet folket. Fra den dagen av satt gutten ved kongens side, og alt folket måtte ta seg av elefantene.

Comments

comments