Jeg har da vært student

0
232

Neste uke begynner et nytt studieår, for studentene. Vi tilsatte har allerede begynt for å gjøre alt klart for et kommende studieår, det arbeidet begynte vi faktisk i februar, når kalenderen skulle legges for at vi kunne booke passende rom.

Selv om jeg først og fremst anser meg som forteller, deretter underviser og forsker, så har jo min erfaring og praksis påvirket hvordan jeg underviser. Det er mitt personlige «kulturelle minne». Et kulturelt minne har «som hensikt å fange inn hvordan fortiden konstrueres, fikseres og formidles gjennom ulike lag i kulturen (Andreassen & Dahl, 2016, s. 7). Mine år som student kan sikkert spores tilbake til lærere som jeg enten har blitt inspirert eller provosert av. Jeg var så heldig å få oppleve karakterer, mennesker som hadde bestemte særpreg. På litteraturvitenskap glemmer jeg aldri den fantastiske forelesningen hvor foreleseren skulle ta for seg Illiaden og levde med i hekstametrene. Eller hun som kom for sent til forelesningen fordi ingen hadde tørket støv av kontorpulten hennes.


Jeg har vært student, jeg skulle gjerne fortsatt å være det. Jeg elsket å studere, selv om jeg ikke var «en god student». Jeg hadde ingen formening om hva det ville si å studere. Jeg var overhodet ikke forberedt på det der jeg kom rett fra videregående skole. Mine studier begynte i Paris, hos Etienne Decroux som jeg ikke forsto det grann av, det var godt det var pantomime jeg studerte. Etienne var gammel og ustødig og kona satt i en mørk stue fordi ingen skulle se hennes fallerte skjønnhet. Undervisningen foregikk i kjelleren hos Etienne. Deretter begynte jeg på universitetet og siktet mot can.mag, og mens jeg studerte på teatervitenskap gjorde jeg alt annet som hadde med teater å gjøre, jeg leste nok ikke mye. Likevel skulle storfaget feires da jeg oversider var ferdig med teatervitenskap på Villa Lyse og skulle over på Litteraturvitenskap. All vinen hadde jeg i ryggsekken, men så bøyde jeg meg framover og flaskene falt rett i asfalten i Majorstuekrysset.

Etter mellomfaget i litteraturvitenskap, tok jeg kurs i hvordan starte egen bedrift og så begynte jeg på det som da het Høgskolen i Oslo og så nå har evolusjonert inn i OsloMet og er en del av mitt arbeidsliv. Mange av de samme emner eksisterer fortsatt, bortsett fra Lyrikken, den savnes.

På tirsdag kommer det nye studenter, og i år tror vi det blir et rekordstort kull i første klasse på drama. Jeg undrer meg over om jeg står fram som en lærer med rare karaktertrekk. Kanksje.

Bibliografi
Andreassen, B.-O., & Dahl, E. (2016). Minne. DIN: tidsskrift for religion og kultur, ss. 7-9.

Comments

comments