Stedet du vokste opp, et sted, kanskje der du opplevde å gå barbeint i varm sand eller snuble i en rot. Et sted er et sted fordi du har skapt det. Et sted uten fortellinger, er ikke lenger et sted: ”If this is your land, where are your stories?”, spurte det amerikanske urfolket da Europeerne kom og gjorde krav på dere land.

Jeg vokste opp på en øy, et sted. Det var en barndom i stille isolasjon, få andre mennesker å interagere med. Jeg setter pris på det i dag. Jeg kan det med å være alene.

Du kan høre mer her:

Eller på soundcloud her.

Ikke lang unna der jeg vokste opp ligger «Indianerøya», en øy på øya. Den oppfører seg om den har sin helt egen biotop, en øy som ligger ute i åkeren. Den er et vitne om at det fantes en annen tid. En gang må det ha vært hav rundt den, for den har formet en grense mot omverden, den har reist seg over omgivelsene og formet runde kanter. Har verdens utvikling gått den hus forbi? Noen måker hekker der som om de har en genetisk protest eller følger sine forfedres utvalgte praksis.
Der på øya var vi vår tids store helt, Sølvpilen og co. Skjønt jeg måtte henge etter, jeg måtte være Tinka og krype rundt på alle fire.

Nå er øye en avfallsplass for rustent avfall og ingen leker der i frykt for flått.
Øya i fortellingene er ofte et sted som representerer kreativt kaos, du finner både det du frykter og det du ønsker der. Der bor det troll og de innehar gjenstander som ender dekket i sølv, griser med gull – og sølvbust, feler som kan spille gjennom tre kongeriker, lykter som lyser av seg selv og sengetepper med gull – og sølvlapper. Ofte er det en gygre som lever der med sin datter og du får unektelig et snev av Odyssevs hjemreise fra krigen i den greske mytologien, hvor det å ga i land på en øy innebærer unektelig et vinn OG forsvinn. Noen må ofres for at Odyssevs kan bringe med seg noe som fører han videre hjem på reisen. Likevel ender han med ingenting, han kommer hjem som en ingen som ingen kjenner igjen. Det store paradokset er jo at han selv ga seg det navnet da han møtte kyklopen på den første øya, kyklopen spør om hans navn og han svarer ”Ingen er mitt navn”. Da han skader kyklopen og denne brøler ut av smerte, spør kyklopens naboer om hvorfor han skriker og hans svarer: ”Ingen skadet meg.” Odyssevs greier med dette å redde seg ut av sin kinkige situasjon, men samtidig har han stemplet sitt eget paradoks: han er en ingen.

En øy er en isolasjon, den har klare grenser, men det er en frihet i det grensesettende.

I disse dager er det flere som plages av isolasjonen, de frykter seg selv som de møter som en apatisk gjenganger. De redde for å bli en ingen på en øde øy.

Anxiety by Kevin MacLeod
Link: https://incompetech.filmmusic.io/song/3374-anxiety
License: http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

«Dripping, Slow, A.wav» by InspectorJ (www.jshaw.co.uk) of Freesound.org

Comments

comments