I en hage står det et bord. Laget og støpt for denne hagen. Der pleide min bestemor å sitte. Hun satt i en dyp stol med føttene på en bøtte som var snudd på hodet. I hendene hadde hun strikketøy. På bordet sto en termos med kaffe. Dit kom min bestefar når han var kaffetørst. Dit kom vi, barnebarna når vi ville ha en sukkerbit. Dit kom våre foreldre, deres barn, når de ville sitte ned.

Nå står bordet igjen, alene. Ikke fordi vi er tatt av nøkken, draugen eller bergtatt av huldra, slik bestefar advarte oss mot. Bordet er upraktisk i dagens strømlinjeformede og universelle design, og ingen ønsker å sitte under gamle frukttrær, for frukten smaker ikke lenger søtt.
Jeg beundrer frukttrærne der. De er gamle og krokete, likevel klarer de å produsere pærer og plommer, så grenene nesten legger seg i bakken. Men sist jeg var der, så jeg at noen av dem har begynt å gi opp. Store grener har brukket, et tre har delt sin stamme i to. De har gitt tapt for den villskapen som har vokst seg inn i en ustelt hage. Gresset er ikke lenger sivilisert å gå på, brenneslene har funnet det ypperlig å slå seg ned der. Dermed forsvinner også min barndom og blir til en viltvoksende og ustelt og et uframkommelig minne.

Du kan høre det på soundcloud her.

Du har nå møtt to forskjellige minner, det personlige og det kollektive. Det å fortelle handler om å organisere erfaringer og minner inn i en struktur i følge Bruner, 1991. Frances Yates som har utgitt det store verket Ars Memoria beskriver et minne som en indre skrift (s.6).

Hos Yates blir det stadfestet at det finnes to typer minner, det naturlige og det kunstige.

Før teknologien med oppstart boktrykkerkunsten var minnet særdeles viktig. I klassisk tid hørte minnet under det som i dag blir kalt den klassiske retorikken. Her måtte taleren holde lange presise taler basert på sin hukommelse og det er gjennom retorikken at metoder knyttet til minnet har blitt overført til senere tider (Yates, 1999).
Det naturlige minnet, er det vi husker fra egen erfaring, mens det kunstige er det vi blir lært til å huske.

Det kunstige minnet baserer sin metoder på steder og bilder, steder kan være hus eller lignende og bildene er bestemte former og figurer som vi plaserer på steder.
Både det kollektive og det personlige minnet er sentralt for vår identitet. Du kan på en måte si at det du husker er den du er.

Comfortable Mystery 4 by Kevin MacLeod
Link: https://incompetech.filmmusic.io/song/3530-comfortable-mystery-4
License: http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Comments

comments