Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

øya #141

Øya

Dette er et sagn med et velkjent plott. Sagnet kommer fra Sør – Trøndelag, og det fortelles at det der levde en heks ved navn Guru Kunna. Der finnes eller fantes det også er fiskevær kaldt Halten. En jul var det to unge menn som lå der for å fiske. De ble liggende en stund for været var for stygt til at de kunne reise hjem.
Så bedret været seg og de gjorde seg klare for avreise. De bar sakene ned i båten. Nå hadde det seg slik at begge gutter var forelsket i samme jente. Den ene mannen pønsket på hvordan han kunne kvitte seg med kameraten. Han så på vennen og sa:

– Åh, jeg glemte kniven opp i bua. Den ligger på bordet. Gidder du stikke opp og hente den?

Dette gjorde vennen, men når han kom ned, hadde den andre reist sin vei.

Den unge mannen var forlatt på øya. Det bodde ingen der den gangen og ikke fantes det noen båt der. Han klarte seg som han best kunne. Han fikk laget seg pil og bue, og levde av sjøfugl som han skjøt.
På selveste juleaften vandret han rundt på øya. Med ett fikk han se seil ute på havet. Det var noe underlig, så den unge mannen gjemte seg. Båten nærmet seg Halten og den unge mannen fikk se at det var ikke hvem som helst som befant seg i båten. Han sprang opp i bua og gjemte seg på loftet.

I land gikk Guru Kunna og all slags trollpakk. De gikk opp og inn i bua. Straks de var kommet innenfor, gneldret Guru Kunna: – Her lukter det kristenmanns blod. Hele trollpakket fylte bua og på bordet la de alle slags kostelige retter. En stor ølbolle ble plassert midt på bordet.

Da de hadde satt seg til bords, tok den unge mannen fram sin pil og bue og skjøt en pil rett i ølbollen. Da ble det huskestue. Trollpakket for på dør, men i farta glemte Guru Kunna nøklene sine. Den unge mannen fisket opp nøklene med en kjepp og kastet de etter Guru Kunna. Hun ropte tilbake:

Jeg er ikke stødig på svaberg.

Jeg er ikke stødig på svaberg.

Som takk for at du ikke tok nøklene med fingrene, er alt det som står på bordet nå ditt.

På den måten fikk den unge mannen en god jul allikevel. Og da folk kom ut på vinterfiske, fant de han i god behold.

Hvordan det gikk med vennskap og kjærligheten sier ikke sagnet noe om.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on Facebook
Facebook
Share on Google+
Google+
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin

The author

Fortellerkunstner siden 1996 StorytellingArtist since 1996