Hvem bor under en bro? – En manual i å forstå troll – AT 122

0
275

Jeg har nå lest igjennom hele ”Norsk eventyrbibliotek” i min jakt etter å forstå troll. Jeg har notert ned 183 folkeeventyr som involverer troll på en eller annen måte. Dette er ikke alle folkeeventyrene ”i hele Norge”, det er for eksempel flere fortellinger fra Asbjørnsen & Moe som mangler. Likevel, på grunn av omfanget, mener jeg eventyrene representerer trollene slik de framstår i folkeeventyrene. Det jeg har sett etter er alle slags begreper jeg oppfater som troll, hvilket jo er en tolkning jeg har foretatt. Du har f. eks. begrepet ”trollkjerring” som både kan være betydning av en ondsinnet kvinne, en heks eller et kvinnelig troll. Utfra skikkelsens plassering i fortellingen og beskrivelse av handlingen, har jeg foretatt tolkningsmessige valg om hun er et troll eller ikke.

I fortellingene er trollet en forutsetning for eventyret, enten som en del av plotet, som en underliggende trussel, som en del av handlingen eller som en igangsetter for fortellingen.

Etter å ha notert ned de ulike fortellingene, har jeg sortert dem etter AT systemet for å skape en oversikt. AT systemet som antyder hva slags type fortelling du har med å gjøre har blitt revidert inn i ATU systemet, men fordi dette er etter samlingen nevnt over ble utgitt, følger jeg det gamle systemet.

Ved det laveste tallet finner du nummer 122. Dette nummeret forteller at eventyret befinner seg innenfor dyreeventyrgruppen. Og her finner du det mest kjente trolleventyret vil jeg påstå: fortellingen om trollet som lever under en bro. Dette eventyret møter vi i mange uttrykk fra barnehage alderen. I samlingen har eventyret fått tittelen ”Geitene og risen” og her er det er en jernbro geitene må over.

I dagens tradisjon er dette et eventyr som gir oss en innføring i begrepet troll, det legger til rette for vår forståelse: det er stort, farlig og lar seg overvinne. Det er vel ingen som ikke kjenner til ”De tre bukkene som gikk til seters for å gjøre seg fete”, og ikke bare det – hvor mange varianter skaper vi ikke selv ut av eventyret ettersom vi vokser til. Trollet byttes ut med foreldre, lærere og byråkrater og lignende. Et trekk fra eventyret skiller seg fra andre folkeeventyr, her er det den som er størst som er helten. Vanligvis i 3tallsloven – eller bakvektsloven, er det den minste som klarer å redde situasjonen. Men her er det den med størst horn og som tramper tyngst, som overvinner trollet.

Trollet framstår som en vokter i overgangen mellom to verdener: hjemme og ute i naturen. Overgangen blir gjennom replikkvekslingen ritualisert. Det er som om fortellingen ønsker å fortelle oss om hvilke hindringer vi møter mellom barndom og det å vokse, hva som forventes av oss når vi forlater ”hjemme”.

Comments

comments