Hoppetussa – den sjette fortellingen den sjette desember

0
6

Jeg fortsetter med rekken av fortellinger med fokus på kvinnelige karakterer. Dette er et norsk folkeeventyr.
Det var engang en konge som hadde alt. Kongeriket var i fred og folket hadde det godt. Kongen hadde tre sønner og disse tre sønnene var så late at de tilbrakte tiden foran peisen. Kongen hadde en stall med de aller beste hester, men dette brydde ikke sønnene seg om. Kongen hadde de beste lærere, men heller ikke dette brydde sønnene seg om. Den eldste sønnen tilbrakte tiden med å klø seg i rumpa, den andre sønnen tilbrakte tiden med å stikke fingeren inn i nesa og rote der og den yngste sønnen satt og rotet i aska.
Tilslutt hadde kongen fått nok og kalte de tre sønnene til seg. Kongen sa til dem: Dere er så udugelige at dere må finne noe som duger. Dere skal finne dere en kone og for at hun skal duge, skal hun kunne sy en skjorte i på en dag.

Første lørdagskvelden pusset de to eldste seg og ville avsted, men så mente den yngste, som var Askefisen, at han også ville være med. Å du da, sa de og lo, du gjør jo ikke noe annet enn å sitte og rote i aska. Jo, han ville da prøve, han også. – Ja, så får du gå alene du da, for vi vil ikke ha følge med deg. Så satte de seg på stolte hester og red av gårde. Askefisen gikk ut av kongsgården. Han visste ikke helt hvor han skulle gå, men han fikk gå dit nesa pekte. Og nå pekte nesa mot skogen. Han gikk dit og inn i skogen. Men da han var kommet bort i skogen et stykke, gikk han seg vill.

Da han hadde gått en stund fikk han det ryke fra en tue. Ut fra tua kom det en bitte liten kone med rynkete hud. God dag, bestemor, sa Askefisen, nå har ingen kalt meg bestemor, jeg skal gi det et bestemor stykke igjen jeg. Hva vil du her i skogen og hvorfor ser du så motfallen ut?, sa kona. Askefisen fortalte at han var ute etter å finne seg en kone som kunne sy han en skjorte i løpet av en dag. Men nå hastet det, for dagen gikk. Da er det Hoppetussa du skal ha, sa kona. Følg stien videre og du vil komme til søsteren min og hun vil fortelle deg hvor du finner Hoppetussa.

Askefisen gikk videre. Da han hadde gått en stund traff han på en kone som var så stor at Askefisen måtte hoppe tilside da hun plukket opp snusdåsen sin, slik at han ikke ble med. God dag, bestemor, sa Askefisen, nå har ingen kalt meg bestemor, jeg skal gi det et bestemor stykke igjen jeg. Hva vil du her i skogen og hvorfor ser du så motfallen ut?, sa kona. Askefisen fortalte at han var ute etter å finne seg en kone som kunne sy han en skjorte i løpet av en dag. Men nå hastet det, for dagen gikk. Da er det Hoppetussa du skal ha, sa kona. Gå til berget og slå tre ganger på det og da treffer du på Hoppetussa. Askefisen takket for råd og gikk videre til han kom til berget. Der banket han tre ganger på bergveggen og den åpnet seg. Askefisen gikk inn og kom til en pen stue og der var det så pent og rent at det var svære ting. Han ble stående og glo.

Så fikk han øye på Hoppetussa som kom hoppende. Hun sa: Velkommen. Du er vel sulten. Vil du ikke ha mat? Spurte hoppetussa. Å, jeg er nå ikke mett heller, svarte gutten. Så satte hun fram for han den beste maten han kunne tenke seg. Askefisen fortalte henne at han søkte en kone som kunne sy en skjorte på en dag. Hoppetussa sa at det skulle han ikke beymre seg over, men hun ba han legge seg. Gutten ble der om natta. Tidlig neste morgen ga hun han en pakke hun ba han gi til kongen, men han måtte ikke si hvem som hadde laget den. Så dro han hjem til kongsgården.

Brødrene hadde også vært ute og fridd til to rike piker som hadde sagt ja til dem. Det var to søstre og det var ikke flere av dem enn at hver skulle ha halvdelen av gården. Brødrene lo av Askefisen, for han hadde bare ligget i en låve om natta, sa de. Og Askefisen tidde stille han, for hoppetussa hadde sagt at han slett ikke måtte nevne noe om henne for da ville det dem begge galt. Men ville han tie stille, skulle det nok gå bra. De gikk til kongen. Eldstebroren ga kongen en pakke som han pakket opp. Der var det en skjorte, men det var laget av ull som klødde. Vel, det får vel duge, sa kongen. Nest eldstebroren ga kongen også en pakke. Det var en skjorte som var så dårlig sydd at den knapt hang sammen. Da kongen pakket opp pakken fra Askefisen, inneholdt det den aller fineste skjorte. Så fint sydd at man nesten ikke merket at man bar en skjorte.

Neste lørdag ba kongen dem om å hente kjærestene sine, nå skulle det stelles i stand til bryllup. Askefisen tenkte at han hadde ikke noe annet valg enn å reise til Hoppetussa. Askefisen gikk i gjennom skogen til berget, banket på og gikk inn. Der inne ble han møtt av Hoppetusse. Askefisen fortalte hva kongen hadde bed tom. Bare sov du, sa Hoppetussa, så ordner alt seg i morgen.

Da Askefisen våknet neste morgen, sto Hoppetussa der kledd som en brud. I det fjerne hørte han kirkeklokkene og nå hastet det for å nå brylllupet. De sprang ut av berget. Hoppetussa hoppet først og Askefisen fulgte etter. De kom til et vann som de måtte over. ”Men jeg kan ikke svømme”, sa Askefisen. Å jo, bare hold halen min du, sa hoppetussa – hold fast og ti stille, så skal du nok se vi skal komme over. Ja, Hopetussa la ut i for å svømme over og Askefisen hodtl fast. Da de var kommet et stykke, skrek hoppetussa: – Klyp og hold, klyp og hold. Hun kjente det løsnet. Og Askefisen kløp til og holdt fast. Men til sist orket han ikke mer og slapp taket og lot seg synke ned i vannet.

Da han våknet lå han på stranden og ved siden av han satt den deiligste prinsesse Askefisen noensinne hadde sett for sine øyne. Hun var nemlig omgjort til en hoppetusse av et troll. De reiste til kirken og da ble det forundring. Askefisen og prinsessen giftet seg og det er ingen tvil om hvem kongen likte best.

Legg inn en kommentar