Havets sinne #610

0
235

Fortelling fra Vietnam

For lenge siden i det landet som vi nå kjenner som Vietnam og dette var i en tid da folk levde i fred. Kongen hadde bare en sorg. Hans kone døde ung og lot en nedbrutt konge sitte tilbake med ansvaret for deres datter. Datteren var hans livs glede. Hennes navn var Mi Nuong og hun vokste opp til en vakker kvinne. Hun var ikke bare vakker, men klok og talentfull. Hun sang vakkert og kunne spille på alle slags instrumenter. Hun gjorde alt dette for å trøste sin far.
Fordi kongen satte sin datter over alt var han nøye på hvem som skulle bli hennes mann. Kongen bestemte at det skulle arrangeres en konkurranse for alle unge menn i kongeriket. Han ba sine rådgivere om å spre budskapet om at den som ønsket å gifte seg med prinsessen måtte komme til palasset og vise sine ferdigheter.
Mange unge menn prøvde. Kongen møtte en jeger som kunne gå på jakt i skogen etter frokost og komme hjem med en tiger til lunsj. Han møtte en svømmer som kunne holde seg under vann i tre timer. Han møtte en poet som kunne resitere poesi på 17 forskjellige språk. Men jegeren kunne ikke lese, svømmeren var for sjenert til å snakke og poeten nøs for mye. Han begynte å bekymre seg over at han aldri ville finne en passende mann. Mi Nuong ble bekymret for at hun aldri skulle bli forelsket.
En dag kom det to fremmende. Den ene bar grønne klær. I hånden hadde han en bue laget av et merkelig tre og en jernpil som bar hundre fjær fra hundre forskjellige fugler. Han bukket for kongen og sa: ”Deres majestet, jeg kommer fra det høyeste fjellet og er en fjellgud.”
Den andre besøkende bar blå klær. I hånden hadde han et horn laget av skjell fra hundre forskjellige havdyr. Han bukket for kongen og sa: ”Deres majestet, jeg kommer fra de dypeste dybder. Jeg en havgud.”
Kongen var fornøyd. Han hadde aldri før sett noen så imponerende som disse to. Og datteren sto bak et forheng og kjente at hjertet slo. Men kongen var av den typen som ikke bare gikk etter utseende. ”Vis meg deres talenter,” sa han.
Den besøkende som var kledd i blått steg fram og bøyde seg. ”Deres majestet”, sa han, ” fordi jeg er en vanngud, kontrollerer jeg dammer, elver, sjøer og hav. Jeg kontrollerer og skyer. Bare se.” Han gikk ut av palasset og blåste i sitt horn. Grå skyer dekket i løpet av noen få minutter hele himmelen. En vind kom farende, etterfulgt av lyn og torden. Så åpnet skylaget seg og en regn falt ned. Mi Nuong så det hele fra vinduet. Alt utenfor ble mørk og skremmende. Hele palasset ristet. I det det så ut som en storm skulle ta dem, løp den grønne frieren ut av palasset. Han hevet sin bue og skjøt en pil opp i luften. Stormen stoppet straks, himmelen ble blå. Fugler sang. Vanndråper på trær og planter skinte som jade. Mi Nuong smilte. Begge menn kom inn og knelte framfor kongen.

Kongen var forvirret. Han så at begge hadde særegne talenter. Men hvordan kunne han si at den ene var bedre enn den andre? Til slutt hadde han en løsning. Han gjorde tegn til at de skulle reise seg. ”Dere begge er unge,” sa han, ” dere er vakre og talentfulle. Men jeg har bare en datter. Jeg må gi dere nok en prøve. Den som bringer en gave først til bryllupet i morgen, vil bli hennes mann.”
De to unge frierne bøyde seg og skyndet seg av sted. De visste begge at de hadde mye å gjøre.
Fjellets gud dro til fjellet. Han ga ordre til at de mest dyrebare gaver fra skog og fjell skulle samles, inkludert jern, duftende tre og sjeldne dyr. Han hadde tre skapninger ingen i palasset noen gang hadde sett: en elefant med ni støttenner, en hane med ni klør og en rosa hest med ni forskjellige farger i ni lag som man. ”Disse dyrene”, sa han, ”vil glede min brud.”
Havguden samlet skatter med koraller, glatte skilpadde skall og de klareste perler. Han hadde også tre sjeldne skapninger: en sjøhest som elegant beveget seg, en fisk som strålte som en perle og en havdrage med alle regnbuens farger.
Tidlig neste morgen, mens solen blekt begynte å skinne på palasset og folk ennå sov, ankom fjellguden ridende på den rosa hesten. Etter han kom elefanten bærende på alle skattene. Hanen banket på døren. Så snart han trådte inn begynte bryllups musikken å spille. Fjellguden og Min Nuong tok hverandres hender og gikk mot palassets alter. Der knelte de for å be. Paret var lykkelige og alt folket gledet seg med dem. Festen begynte og folk danset av glede.
Havguden kom for sent. Da han så hvor lykkelige alle var, bestemte han seg for å ta hevn. Han samlet skyer, vind, regn og vann for å lage en flod som ville drepe alle også bryllupsparet. Skilpadder, slanger og blekkspruter steg alle opp fra havet for å feste med de døde.
Men fjellguden forsto at noe ville skje, hans følgere kuttet ned trær og kastet steiner og jord i vannet for hindre floden. Fjellguden hevet fjellet for å sikre folket. Havguden måtte gi seg. Men en gang i året prøver han seg. Fjellguden og hans kones etterfølgere kjemper i mot med å lage demninger og diker. Deres etterfølgere er folket i Vietnam.

Comments

comments